Akustikk

I dagligtale kan vi høre folk si «det var dårlig akustikk på den kaféen, helt håpløst å høre hva folk sa» eller «veldig fin akustikk på konserten». Da snakker vi om hvordan lyden oppfører seg i et rom. Lyd reflekteres fra vegger, gulv og tak og blir kastet ut i rommet igjen i ulik grad. Dette handler om etterklangstid, og dette forteller oss hvor lang tid det tar før lyden «dør ut» i et rom.

Hvis det er kort etterklangstid vil lyden «dø ut» fort. I en bolig bygget i tre og med tepper, møbler og tekstiler, vi det være kort etterklangstid. I et rom med lang etterklangstid vil lyden «henge igjen» lenge i rommet før den «dør ut». I en svømmehall vil det for eksempel være lang etterklangstid. Det samme er det i en kirke bygget i stein. Det er jo fint for orgelbrus og salmesang, men det blir vanskelig å oppfatte tale i slike rom.

Også for de som hører normalt kan det være strevsomt å oppfatte tale i rom med mye etterklang. For de som bruker høreapparat blir det veldig slitsomt og noen ganger nesten helt umulig.

I et klasserom skal ikke etterklangstiden være mer enn 0,7 sekunder. Det finnes regler for dette i Byggforskriftene og i Plan- og bygningsloven. For at de som bruker høreapparat skal oppfatte tale best mulig bør ikke etterklangstiden være mer enn et halvt sekund. På mange skoler er det svært dårlig akustikk, og når man får en hørselshemmet elev er det nødvendig at akustikken måles og at det foretas utbedringer når det viser seg nødvendig. Audioingeniør fra hjelpemiddelsentral eller Statped kan foreta målinger og foreslå tiltak til utbedring. Det er så skoleeiers ansvar å foreta utbedringene. Ofte består dette av å akustikkbehandle rommet med lydplater for å få ned etterklangstiden. Dette er nødvendig
i tillegg til montering av mikrofon- og lydanlegg.

Når akustikken i et klasserom har blitt utbedret for en hørselshemmet elev – så har mange skoler erfart at dette blir det mest populære klasserommet. Både lærere og elever merker jo at det blir lettere å jobbe i et rom med gode lydforhold, og resultatet er at man ønsker tilsvarende utbedringer i alle klasserom på skolen.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *