Begreper

Vi bruker mange ulike begreper når vi snakker om personer som hører dårlig. De betegnelsene som brukes i offisielle dokumenter og i interessepolitisk sammenheng er hørselshemming og hørselshemmede. Dette er samlebetegnelser som omfatter alle som hører dårlig – både døve og tunghørte.

Andre begreper som brukes er for eksempel personer med hørselstap, personer med nedsatt hørsel, personer som hører dårlig. Det varierer altså hvilke ord vi bruker, og vi skal være oppmerksom på at språk og ordvalg kan påvirke en persons selvoppfatning.

Selvoppfatning handler om hvordan vi oppfatter oss selv i forhold til omgivelsene. Det er først i relasjon med andre mennesker vi blir «noen» – det vil si at vi får vår egen identitet. Hvem jeg blir i egne «øyne» er avhengig av samspillet med de mennesker som er i mine omgivelser og hvordan jeg oppfatter at de ser på meg. Hva «alle andre» sier, synes og mener kan altså få betydning for min selvoppfattelse. Derfor er det
viktig at vi er bevisst på hvilke ord og begreper vi bruker om hverandre.

Selvoppfatning og identitet henger sammen. Hørselshemmede er ingen homogen gruppe. Og hvordan den enkelte ser på seg selv trenger ikke nødvendigvis å henge sammen med type eller grad av hørselstap. Noen med et relativt stort hørselstap kan identifisere seg selv som lettere tunghørt, mens andre igjen med et lett til moderat hørselstap i noen situasjoner idetifiserer seg som døv. Hvilke språkmiljø man er i, tilgang til kommunikasjon, ulike situasjoner og hvem man er samme med er faktorer som til enhver tid vil påvirke hvordan vi oppfatter oss selv.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *