Mestringsstrategier

For en elev med nedsatt hørsel kan mange kommunikasjons-situasjoner oppleves som stressende. Alle forsøk på å håndtere stress regnes som mestring.

Vi bruker ulike sosiale mestringsstrategier og ingen strategi kan sies å være bedre enn en annen. Vi snakker ikke om gode eller dårlige strategier, men mer om hvor godt de fungerer for den enkelte i gitte situasjoner. Enkle strategier du som lærer kan bruke for å lette kommunikasjonen er:

  • å minske taleavstanden
  • å minske bakgrunnsstøy
  • å være bevisst på hvor du plasserer deg
  • at du sørger for at det er mulig å munnavlese deg når du snakker

Hørselshemmede bruker ulike strategier for å mestre kommunikasjon. Noen ønsker å unngå oppmerksomhet og noen ønsker bruker strategier for å passere som hørende. Det siste er gjerne strategier som på sikt bidrar til redusert deltakelse, og slike
strategier kan være:

  • at man nikker og ler uten å ha oppfattet
  • ikke spør om igjen
  • unnviker øyekontakt og later som om man ikke er interessert
  • stiller ikke krav / hermer og spiller på humor/ler alltid/skjuler høreapparatet
  • sjanser på riktig svar
  • prater mye selv og overtar samtalen
  • unnviker kontakt med jevnaldrende og søker mot yngre
  • blir «hjemmebarn» og isolerer seg
  • stiller bare ja-nei spørsmål
  • svarer «jeg vet ikke» og trekker på skuldrene

Det kan se ut som om hørselshemmede barn og unge bruker strategier som bidrar til å usynliggjøre hørselstapet. For mange elever skjer det en endring i forhold til høreapparatbruk i 12 – 13 års alderen. De blir da mer følsom for fokus på hørselstapet. Dette får i neste omgang konsekvenser for bruken av hørselstekniske hjelpemidler. Men det kan se ut som om det er lettere å aksepterer utstyr med klasseromshøytalere. Og selv om de ønsker at både lærere og medelever skal få informasjon om hørselstapet, er de ofte litt bekymret for medelevenes reaksjoner og for å bli stigmatisert.

Mange barn og unge betaler en høy pris for å usynliggjøre hørselstapet sitt. De strategiene vi nettopp gikk gjennom vil ikke bidra til aktiv og likeverdig deltakelse. Så det kan være viktig å bevisstgjøre elevene på hvilke mestringsstrategier de bruker, hvordan de fungerer, og om de er hensiktsmessige.

Spørsmål man kan bruke i samtaler med tunghørte om dette kan være:

  • Hva gjør du?
  • Spør du om igjen?
  • Later du som om du hører?
  • Er du unnvikende?
  • Bare nikker du og sier at du er enig?
  • Dominerer du samtalen og snakker mest selv fordi det er det tryggeste?

For å hjelpe eleven til å prøve nye strategier kan man snakke om det å tørre å si fra. De kan få øve på å si for eksempel:

  • Jeg hører dårlig, kan du være så snill å snakke mot meg og snakke tydelig?
  • Du behøver ikke snakke høyt, bare tydelig
  • Det blir lettere hvis du ser på meg mens du snakker
  • Kan du være så snill å gjenta det du sa?

Nedenfor kan du se hørselshemmede som gir flere eksempler på ulike strategier de selv har erfaring med å bruke.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *