<-Til statped.no

Behandling av auditive forståelsesvansker

I de fleste tilfeller vil det være nødvendig å behandle auditive forståelsesvansker. I noen tilfeller, som ved Wernickes afasi, vil det kunne være det primære mål. Behandlere bør merke seg at auditive forståelsesproblemer er ikke tydelig merkbare som produksjonsproblemer.

Metodiske tips | 07.01.2019 | Brit Fjellet

Prognostiske indikatorer

NB! Lesjoner innenfor og utenfor posterior superior temporallapp (PST) kan forårsake auditive forståelsesproblemer. Lesjon inni PST gir DÅRLIG prognose for auditiv forståelse og sen bedring. Motsatt for lesjon utenfor PST.

Karakteristiske trekk ved auditive forståelsesvansker

Ulike afatikere vil kunne ha ulike mønstre for auditive forståelsesvansker. (Rosenbek et al. 1989):

Faktorer som fremmer auditiv forståelse

Behandler bør utnytte faktorer som synes å fremme auditiv forståelse ved å bygge slike faktorer som de følgende inn i behandlingsprogrammet:


Faktorer som er ineffektive eller skadelige for auditiv forståelse

Blant faktorene som ikke hjelper, eller til og med har negativ effekt på auditiv forståelse er:

NB! Det er viktig å huske at de generelle, her oppsummerte, faktorene ikke opptrer hos alle afatikere.Behandleren må avgjøre nytten av hver strategi for hver pasient. Objektive, kontinuerlige målinger av målatferd under behandlingen vil hjelpe til med å gjøre en klok bedømmelse av hvorvidt de valgte behandlingsteknikker hjelper.


Forløp i behandling av auditiv forståelse

Avgjør de foreliggende auditive forståelsesferdigheter

Start behandlingen på et passende nivå i forhold til de foreliggende auditive forståelsesferdigheter hos hver enkelt pasient.

Legg merke til at jo mer alvorlig skaden er, jo mindre responsområde. Behandlingen for alvorlig skadde pas. må begynne med forståelse av enkeltord. Ved moderat til mild skade kan startnivået for responsområdet være fraser, setninger el. samtale.

Forståelse av enkeltord

Hvis kartlegging viser at pas. trenger trening i forståelse av enkeltord, må behandlingen starte på dette nivået. Typiske målresponser og behandlingsprosedyrer på enkeltordsnivå inkluderer:

Målrespons: Peke på spesifikke målpunkter. Peke på kroppsdeler, objekter, klesdeler/ting, mat-ting og andre personlig relevante ting.

Grunnleggende behandlingsprosedyre: Nevn en kroppsdel og be pas. om å peke på den; velg noen bilder el. objekter, plasser dem foran pas. og be ham om å peke på en spes. ting; gjenta øvelser der pas. lykkes; pres. Alle tingene minst en gang.

Målrespons: Peke på handlingsbilder

Grunnleggende behandlingsprosedyre: Plasser en rekke handlingsbilder foran pas., benevne en handling og be pas om å peke på det korrekte bildet. (eks. : ”Vis meg mannen som sykler”). Vis alle bildene minst en gang. Gjenta der pas. lykkes.

Forståelse av muntlige setninger

For pas. som forstår enkeltord, opprinnelig el. etter behandling, er neste behandlingsnivå muntlige setninger. Tre spesifikke oppgaver er typiske målsettinger: forståelse av muntlige spørsmål, følge muntlige/verbale instruksjoner og verifisering av setninger. Typiske målresponser og behandlingsprosedyrer på setningsnivå inkluderer følgende:

Målrespons: Forståelse av muntlige spørsmål. Begynn med ja/nei spørsmål og spørsmål hvor antall mulige svar er ubegrenset; gå fra enkle til mer komplekse sp.mål. Både verbale (ja/nei) responser og ikke-verbale (nikke) må godtas.

Grunnleggende behandlingsprosedyre

Spør ulike sp.mål om pas. familie og privatliv (”Har du en datter?), om generelle kunnskaper, (”Er Oslo hovedstaden …..?”), om diskriminering av ordklasser (”Er hund et dyr?”), om fonemisk diskriminering (”Går vi med stokk og kokk?”)

Målrespons: Følge verbale instruksjoner. Spesifikke mål inkluderer å peke på stimuli i en rekkefølge og manipulere objektene i samsvar med gitte instruksjoner.

Grunnleggende behandlingsprosedyre

Velg vanlige, men funksjonelle bilder og objekter. Begynn med å presentere et par stimuli (eks. et stykke papir og ei penn) og gi en enkel, rekkefølgeinstruksjon som pas. skal følge (eks: ”pek på penna og så på papiret). Hvis pas. har problemer med å identifisere de to objektene, så sørg for noen forsøk der pas. blir bedt om å peke på hvert av objektene separat. Når han lykkes, representer rekkefølgeinstruksjonen. Når pas. kan følge topunktsinstruksjon, kan mer komplekse instruksjoner innføres progressivt (eks.: ”pek på papiret, penna og viskelæret”; ”berør ballen, skjea og koppen og gi meg ballen). Plasser manipulerbare objekter på bordet (eks. en liten ball og ei eske) og gi instruksjoner som involverer objektmanipulasjon (eks. legg ballen i eska). Gi progressivt mer komplekse instruksjoner (eks. ”legg ballen i eska og ta opp pennen fra eska og legg den på bordet”).

Målrespons: Setningsverifisering. Pas. avgjør hvorvidt ei uttalt setning er sann eller usann. Pas. kan også prøve å matche et bilde til ei uttalt setning (”Damen sykler på en sykkel” ); el. han kan si ”ja” el. ”nei” til slike spørsmål: Er en blomst større enn et tre?”

Grunnleggende behandlingsprosedyre

Vis et bilde (eks. en dame som sykler på en sykkel) og en folio (eks. ei dame som kjører bil, eller går). Si målsetningen (eks. ”damen sykler på en sykkel”) og spør om bildet viser det som setningen betyr; etter noen forsøk presenteres en folio som ikke matcher.

I en prosedyrevariasjon kalt match eksemplet vises bildet og dets folio samtidig el trykt på samme side (eks. mann jakter på hund/ hund jakter på mann) og pas. blir bedt om å peke på det riktige bildet når behandler muntlig pres. en setning (eks. ”Mannen jager hunden”).

Forståelse av samtale

Dette involverer et komplekst og naturalistisk responsområde. Trening på dette området inkluderer slike pragmatiske ferdigheter som å forstå fortellende historier og svare på spørsmål i en kommunikasjonssammenheng.

Målrespons: Forstå fortellinger. Samle noen få korte, enkle og interessante historier.

Grunnleggende behandlingsprosedyre

les historien høyt for pas. og spør spesifikke spørsmål om hovedideen, de uttalte og de indirekte detaljene. De indirekte detaljene krever en slutning (eks. når historien er om en familiemann, er den indirekte detaljen at han har en kome el. et barn).

Målrespons: Forstå spørsmål i et konversasjonsformat. Start meg enkle ja/nei spørsmål i et konversasjonsformat og spør progredierende mer komplekse spørsmål som krever mer detaljerte/omfattende responser.

Grunnleggende behandlingsprosedyre

Engasjer pas. i konverserende samtale. Spør personlig relevante spørsmål (eks. ” Ser du fotballkamper på TV?”, ”Dro du til rådhuset i går?”, ”Bor du i Brønnøysund?”). Aksepter passende verbale og non-verbale responser ettersom målet er korrekt oppfatning av spørsmål.

Behandle forståelse av mer komplekse spørsmål ved progressivt å spørre spørsmål som kreverer mer omfattende/detaljerte svar (eks. ”Hva gjorde du denne helga?”, ”Besøkte noen deg på søndag?”).

Legg merke til at når behandleren beveger seg over til mer komplekse nivåer av auditiv forståelsestrening, trenes også verbal uttrykksferdighet seg simultant. En form for verbal uttrykksevne vil være påkrevd for å foreslå korrekt forståelse av verbalt materiale.