Webhefte 11


cancel

Foredrag

Innholdsfortegnelse

Foredrag av Hilde Haualand
Klikk på bildene for å se foredraget
Hvis du kjenner nr. på avsnittet kan du gå direkte ved å klikke på nr.:
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33

Norsk oversettelse

Fakta om foredraget

Hvordan holde et bra foredrag?
Med eksempler fra Hilde Haualand sitt foredrag

Tilleggsressurser

Kilde


En global døv landsby

En verden - delt og forent

Hilde Haualand
Stein Roakkan Senter for flerfaglige studier
Forskningsstiftelsen Fafo

 

1

 

 

Norsk oversettelse

Oppgaver

  1. Hvorfor tror du foredragsholderen mener at deltakerne på kongressen er der for døve barns skyld?
  2. Hva er det viktigste målet med Hilde Haualands foredrag i dag, ifølge henne selv?

 

 

2

 

Norsk oversettelse

Oppgaver

  1. Hvorfor var Hildes mor forut for sin tid?
  2. Hva ønsket hun for sine barn?
  3. På hvilken måte mente hun at barna kunne få det de trengte?

 

 

3

 

 

Norsk oversettelse

Oppgaver

  1. Oppsummer det Hildes mor mener at voksne døve bør og kan gi døve barn.
  2. Hvordan kan døve voksne hjelpe hørende foreldre til døve barn?
  3. Hun mener hørende foreldre trenger hjelp av døve voksne for å oppdra døve barn, er du enig i det? Begrunn svaret ditt.

 

 

4

 

 

Norsk oversettelse

Oppgaver

  1. Hvilke krav ble stilt i demonstrasjoner på Døves dag?
  2. Hva oppdaget Hilde den gangen hun var liten og deltok i demonstrasjon?
  3. Har døve fremdeles krav til samfunnet som det er verdt å demonstrere for? Gi eksempler.

 

 

5

 

 

Norsk oversettelse

Oppgaver

  1. Hvorfor hadde Haualand flaks da hun kom på Gallaudet?
  2. Hva gjorde inntrykk på henne da hun oppholdt seg på Gallaudet?
  3. Se på bildet; vet du hva de døve studentene på Gallaudet demonstrerte for? Tips: Søk på internett

 

6

 

Norsk oversettelse

Oppgaver

  1. Hva lærte foredragsholderen av døve voksne?
  2. Rams opp de grupper av mennesker som får utbytte av døvesamfunnets kamp for sine rettigheter.
  3. Har du selv lært noe av døves fellesskap? Utdyp svaret.
  4. Diskuter hva det afrikanske ordtaket betyr - relater det til din egen oppvekst. Hva besto "din landsby" av?

 

 

7

 

 

Norsk oversettelse

 

 

8

 

 

Norsk oversettelse

Oppgaver

  1. Hva kan være forskjellen mellom døve og hørende barns opplevelse av sitt nærmiljø?
  2. Hvilken konflikt i forhold til foreldre kan døve barn komme opp i?
  3. Hvor finner ofte døve noen å kommunisere med, ifølge foredragsholderen?
  4. Kjenner du deg igjen i beskrivelsen av det å være den som er annerledes i familien?

 

 

9

 

 

Norsk oversettelse

Oppgaver

  1. Hvor finner mange døve sine første kommunikasjonspartnere?
  2. Hvorfor begynner mange døve å reise tidlig?
  3. Reiser du mye selv?
  4. Har du reist på tur med det formålet å treffe andre døve?

 

10

 

 

Norsk oversettelse

Oppgaver

  1. Hvorfor kan ikke teorier som brukes for hørende brukes når man skal beskrive tilsvarende forhold for døve?

 

11

 

 

Norsk oversettelse

Oppgaver

  1. Hva var formålet med forskningsprosjektet til Haualand et. al.?
  2. Hvilke arrangementer har de vært på?
  3. Før du går videre, så tenk gjennom hva du tror de fant da de gjorde feltarbeid på disse arrangementene.

 

12

 

 

Norsk oversettelse

Oppgaver

  1. Hva betyr "den globale landsby"?
  2. Hva har gjort at verden har blitt "mindre?"
  3. Hvordan har du opplevd utviklingen? Husker du hvordan det var før mobiltelefon og datamaskiner ble utbredt?

 

13

 

 

Norsk oversettelse

Oppgaver

  1. Hva tenker du på når du ser ordet "globalisering"?
  2. Er det nytt for døve å ha kontakt på tvers av landegrensene? Utdyp svaret ditt.
  3. Hva synes du om forskjellene vi ser mellom døve og hørende og mellom den fattige og rike del av verden?

 

14

 

 

Norsk oversettelse

Oppgaver

  1. Hvorfor dro Clerc til England?
  2. Hvordan var kontakten mellom han og de engelske døve barna?
  3. Hvorfor kunne de kommunisere selv om de hadde forskjelige tegnspråk?
  4. McLuhan sier at det ble lettere å holde kontakt over landegrensene først da elektrisiteten kom. Men når kom den første elektrisitetsforsyningen og når er de første fortellingene om at døve traff hverandre på tvers av landegrensene?

 

15

 

 

Norsk oversettelse

Oppgaver

  1. Hvorfor møttes døve i Paris?
  2. Hva feiret de døve under bankettene i Paris?
  3. Er du enig i det døve sa om språket sitt den gangen? Er døve like stolte av sitt språk i dag?

16

 

 

Norsk oversettelse

Oppgaver

  1. Hva var tema under Nordisk døvstummekongress i 1907?
  2. Hva skjedde i forhold til døveorganisasjonen etter at døve begynte å treffes i Norden?
  3. Er du enig i det den danske døve sa til den hørende gjesten på kongressen i 1934.

17

 

 

Norsk oversettelse

Oppgave

  1. Hva betyr det å være internasjonal?

 

18

 

 

Norsk oversettelse

Oppgaver

  1. Hva er det å være transnasjonal?
  2. Finn eksempler på andre menneskegrupper enn døve som kommer sammen på transnasjonale møteplasser.
  3. Kjenner du deg igjen i begrepet "transnasjonal"?

 

 

19

 

 

Norsk oversettelse

Oppgaver

  1. Hva er et rituale? Finn eksempler, gjerne på ritualer som du selv er en del av.
  2. Hvilke ritualer er spesiell for døve?
  3. Kjenner du til ritualer fra andre grupper, kanskje en gruppe du selv er medlem av?
  4. Hvor viktig er ritualer for deg?
  5. Nevn en rituale du setter stor pris på og et som du godt kan klare deg uten.

 

 

20

 

 

Norsk oversettelse

 

21

 

 

Norsk oversettelse

Oppgaver

  1. Oppsummer kort hva ritualer kan bestå av.
  2. Hva består de ritualene du setter pris på av?
  3. Hva består de ritualene du godt kan klare deg uten, av?
  4. Er det noen ritualer i døveverden du liker/ikke liker? Utdyp svaret ditt.

 

22

 

 

Norsk oversettelse

Oppgaver

  1. Hvordan startet OL-arrangementet?
  2. Oppsummer hvordan Breivik opplevde reisen til Brisbane.
  3. Har du opplevd å være med på et arrangement der en døvelandsby oppstår, eller en landsby av en annen gruppe mennesker? Hvordan opplevdes det?

 

23

 

 

Norsk oversettelse

Oppgaver

  1. På hvilken måte endres en by der døve har et stort arrangement?
  2. Hva skjer med de som er hørende på stedet?
  3. Hva skjer med de døve som kommer dit?
  4. Hva tror du byen og innbyggerne sitter igjen med etter at arrangementet er over?

 

24

 

 

Norsk oversettelse

Oppgaver

  1. Hvorfor kan døve utforske ulike roller på store arrangementer, men ikke hjemme?
  2. Hva er det som gjør at slike arrangementer er så intense?
  3. Hvordan kan man se hvem som er med på arrangementet og hvem som ikke er det?
  4. "Communitas" - hva betyr det?

 

25

 

 

Norsk oversettelse

Oppgaver

  1. Hvordan avsluttes store arrangementer?
  2. Hva skjedde under avslutningen av Deaflympics i Roma?
  3. Hvordan "forsvinner" en døveby?

 

26

 

 

Norsk oversettelse

Oppgaver

  1. Synes deltakerne på store arrangement at det bare er trist når det er over?
  2. Hvilke konkrete resultater av døvetreff forteller Haualand om?
  3. Er det slik at når folk drar hjem, så har de ikke kontakt før neste gang de treffes?

 

27

 

 

Norsk oversettelse

Oppgaver

  1. Hvilke steder eksistererer døvesamfunnet?
  2. Hvordan beskriver Hilde Haualand døvesamfunnet?
  3. Hva er det viktigste med sammenkomstene som døve arrangerer?
  4. Intervju en eller flere døve som har vært på et av følgende arrangementer: Deaflympics, WFD kongress, Nordisk kulturfestival eller lignende.
  5. Synes du foredragsholderens beskrivelse av "døvelandsbyen" kan passe f.eks. på Døves kulturdager? Begrunn svaret ditt.

 

28

 

 

Norsk oversettelse

Oppgaver

  1. Hva kan døve som hørende holder på å lære?
  2. Hvem er med på arrangementene?
  3. Hvilke faktorer påvirker hvem som er med?

 

29

 

 

Norsk oversettelse

Oppgaver

  1. Hva skjedde som gjorde at døve også fikk bedre nytte av elektrisitet?
  2. Hva er forskjellen på informasjonsspredningen før og nå?
  3. Hvordan brukes informasjonsteknologien under arrangementet?
  4. Hvilket klasseskille ser man på store arrangementer for døve?

 

30

 

 

Norsk oversettelse

Oppgaver

  1. Hvilken undersøkelse har Haualand gjennomført?
  2. Hva fant hun ut i denne undersøkelsen?

 

31

 

 

Norsk oversettelse

Oppgaver

  1. Hva mener Haualand er bakdelen med en oral opplæring?
  2. Hun mener oral opplæring begrenser døv og hørselshemmet ungdom. Hvordan begrunner hun det?
  3. Hva er fordelen med å kunne tegnspråk?

 

32

 

 

Norsk oversettelse

Oppgaver

  1. Hvem deltar på store arrangementer for døve?
  2. Hvilke fordeler har deltakere fra rike land?
  3. Haualand sier at deltakere fra fattige land også blir underlegen når de er på konferansen, hvordan blir de det?
  4. Hvem bestemmer hva som er viktig i døvekulturen?
  5. Hvilken betydning har det for døve fra fattige land å kunne delta på store internasjonale treff for døve?
  6. Hvilke faktorer er viktige for at døvesamfunnet skal fortsette å være sterkt?

 

33

 

 

Norsk oversettelse

Oppgaver

  1. Hvordan kan man sikre at kunnskapen man får på store konferanser blir spredd til hele verden?

 

Norsk oversettelse

 

1. EN GLOBAL DØV LANDSBY

Jeg er litt nervøs. Derfor vil jeg snakke om min mor som ikke er her idag, hun er hørende, men hun har noe å si oss alle. Det er også lettere å starte med noe som er nære, så blir jeg kanskje ikke så nervøs. Den viktigste årsaken likevel det budskapet hun har til alle døve her. Budskapet er til oss voksne døve og er viktig i forhold til døve barn. Vi er egentlig samlet her for døve barns skyld.

2. BILDE
Dette er min mor. Hun var forut for sin tid. Jeg ble født tidlig på 70-tallet og min bror ble født like etterpå. Vi er begge døve. Legene sa at vi ikke måtte lære tegnspråk, det var viktig å bruke oral metode. Min mor hørte ikke på dette. Hun fokuserte på hvordan min bror og jeg kunne kommunisere, vi måtte ha tegnspråk. Hun undersøkte hvor hun kunne finne tegnspråk. Hun oppsøkte derfor døvesamfunnet og da så hun at vi måtte inn i døveverdenen. Hun traff mange døve og ble kjent med mange voksne døve. Hun underviste dem også i teater. I 1978, da hun var ett år eldre enn jeg er nå, holdt hun et foredrag på Nordisk kulturfestival i Danmark. Hun sa dette:

3. SITAT
Hun sa: Dere døve er få, men dere kjenner dere ikke maktesløse. Hva er det som gjør dere sterke og modige? Jeg vil at barna skal blir sterke og modige. Jeg synes dere har noe hørende ikke har, noe dere skal vise og som er kultur - en kulturarv dere skal gi videre til døve barn. Barna trenger å se dere og deres følelser. Gi dem en del av dere selv og deres følelser. Gi dem en del av dere selv, dere som er aktive, empatiske og skapende. Døve barn trenger å se døves historie. Døve har sin egen historie som også er barnas historie. Vis dette til barna sammen med teater, film og med opplevelser, gjennom drama og rytmikk, gjennom å være sammen med dem, hva det enn er dere vil vise dem. Lær barna hvordan de skal stille krav til hørende.

Jeg håper dere tar dette med dere videre. Det er det viktige her i dag. Hun viser klart og tydelig at hørende voksne kan lære døve barn hvordan det er i den hørende verden, mens døve voksne kan lære døve barn hvordan det er å være i den døve verden. Det er viktig at vi samarbeider med foreldrene. Selv om de er dårlig i tegnspråk eller stiller mange rare spørsmål er det viktig at vi støtter foreldrenes oppdragelse av døve barn. Vi må ikke ignorere dem og vente til barna blir voksne før de selv kommer inn i døveverdenen. Det er viktig at døve barn og deres hørende foreldre blir ønsket velkommen inn i vår verden. Da kan vi alle sammen hjelpe hverandre i opplæringen av døve barn.

4. DEMONSTRASJON I TRONDHEIM
Min mor var radikal og gikk gjerne i fredsmarsjer o.l. Hun var også med å demonstrere på Døves Dag. Bildet er fra byen der jeg vokste opp, nemlig Trondheim i Norge. Se på meg, Trondheim ligger midt i Norge. På plakatene står det at døve krever teksting på tv, tolk etc. De stiller krav til hørende. Jeg står i midten med duffelcoat og fletter. Min mor står ved siden av. Det var her jeg oppdaget at døve står sammen og stiller krav til hørende.
Noen år senere viste min mor nok en gang at hun er en klok kvinne. Hun sendte meg til USA og Gallaudet.

5. DEMONSTRASJON PÅ GALLAUDET
Jeg hadde flaks som var der i en tid der døve på Gallaudet demonstrerte. I løpet av et år i USA traff jeg mange døve - voksne og barn. Jeg fikk mange inntrykk. Da forsto jeg at døveverdenen er sterk! Jeg fikk også være med da døve på Gallaudet demonstrerte. Jeg står bak det grønne flagget, det er min hake dere ser under det flagget. Dette er enda et bilde av meg som stiller krav til hørende.
Nå har jeg kort oppsummert min oppvekst. Jeg ser en klar tråd i historien fra jeg ble født, tilmin mor oppdaget at jeg var døv og videre til jeg ble innlemmet i døvesamfunnet og var med på demonstrasjoner, til jeg var i USA, og til at jeg står her sammen med dere på denne kongressen.

6. DET TRENGS EN LANDSBY FOR Å OPPDRA ET BARN
Vi ser klart at hørende foreldre ikke kan oppdra døve barn på egen hånd. Døve voksne må stille opp og hjelpe til i oppdragelsen av døve barn.
I Afrika har man et ordtak som sier: "Det skal en landsby til for å oppdra et barn". Døve voksne lærte meg å se, de lærte meg å kreve, de lærte meg tegnspråk, de lærte meg å bli en trygg døv person. De lærte meg sin historie og de gav meg aksept. Fra min mor fikk jeg kjærlighet. Denne måten å oppdra døve barn på viser også at det er viktig at vi holder sammen. Det er som Silvia sa under åpningsforedraget: Hvis vi ikke har et fellesskap faller alt sammen. Vi kan ikke oppdra døve barn uten fellesskapet. Uten fellesskapet er det umulig å kjempe og stille krav til hørende. Hvis vi ikke kan stille krav får vi ikke tilfredsstilt våre rettigheter og muligheter. De døve som ikke er medlem av døvemiljøet profiterer også på dette fellesskapet. Tunghørte og døve som ikke identifiserer seg som døv får også utbytte, de får tekst på tv, de kan bruke tolk osv. De kan velge hva de vil bruke. Uten fellesskapet og kollektivet forsvinner individet. Vi blir på en måte landsbyen for døve. Vi skal oppdra den kommende generasjon.

7. INNHOLD I FORELESNINGEN
Denne presentasjonen har fire deler:
Først skal jeg snakke om sted i forhold til en sosial oppfatning av begrepet og muligheten for at døve og hørende har en ulik oppfatning av hva sted er. I den forbindelse tar jeg også opp Globalisering - konsekvenser for hørende og konsekvenser for døve. Så skal jeg snakke om døves transnasjonale arv og hvordan den startet. Deretter tar jeg opp det med ritualer i døveverdenen, noen lurer sikkert på om vi har det. Det skal jeg skal vise at vi har og komme litt dypere inn på det. Til slutt tar jeg opp utfordringer og muligheter for døvesamfunnet.

8. DELT STED = DELTE ERFARINGER?
DE FLESTE DØVE ER FØDT INN I I FAMILIER DER DE ER ANNERLEDES

Nå til første punkt: fra fødselen av ønsker vi å kommunisere. Hørende barn kan som oftest kommunisere med foreldrene, verden de kan kommunisere med er nær. De bor i samme hus, samme nabolag, samme by som dem de kan kommuniserer med. De opplever et sted som nært, der man har samme språk og samme erfaringer fordi de bor samme sted. Hørende opplever det muligens slik. Døve barn leter også etter kommunikasjonspartnere, men finner det ikke når foreldrene er hørende. Foreldrene merker også at de ikke kommuniserer godt med sine barn og de blir usikre. Mange døve opplever tidlig at de er annerledes enn omgivelsene. Hvor opplever så døve et kommunikasjonsfellesskap? Hørende foreldre prøver å tvinge sine barn til å bli mest mulig lik dem. Til å høre og til å snakke. Først når barnet kan snakke og høre litt, føler foreldrene at de har en forbindelse med barnet. Man vil selvfølgelig være nære sitt eget barn, men når det blir tvunget til å være noe det ikke er, så blir dette motsetningsfylt. Døve barn finner ofte sine kommunikasjonspartnere et annet sted.

9. DELT STED = DELTE ERFARINGER?
TRANSLOKALE ERFARINGER AV LIKHET ELLER LIKEVERD

Man finner gjerne noen å kommunisere med først på døveskolen, eller så finner man endelig finner noen å kommunisere med først når man blir voksen. Det er sjelden man finner noen å kommunisere med i nærheten, ofte finner man dem et annet sted. Døve finner gjerne et fellesskap translokalt og ikke på det stedet der de bor. Menneskene i nærmiljøet føler de ikke nødvendigvis noe fellesskap med. Døver starter tidlig å reise og å flytte og de blir tidlig nær andre døve.Tilknytningen til geografisk sted blir altså mindre for døve. De drar fra sted til sted for å treffe døve. Min kollega Breivik sier at mange døves livshistorier beskrives som en reise. De er altså ikke knyttet til et sted, men reiser rundt for å treffe andre og flytter seg fra sted til sted. Hørende har ofte tilknytning til et bestemt sted, det har ikke døve. Stedet i seg selv er mindre viktig, det som teller er å treffe andre man kan kommunisere med. Det kan være hvor som helst.

10. DELT STED = DELTE ERFARINGER?
NASJONALE ELLER TERRITORIALE RAMMER ER IKKE NOK

Når vi skal forklare døvekultur prøver vi ofte å bruke begreper som er knyttet til hørendes måte å forklare språk, kultur og identitet på. Disse begrepene er ofte forbundet med sted. Mennesker som bor i nærheten av hverandre har samme språk, de bor på samme sted, har samme identitet og erfaring. Det går jo ikke an å overføre det til døvesamfunnet! Døve har ikke et fast sted de har tilknytning til. Døve flytter og reiser mye. Vi har ikke et fast døvested eller døveland. Hvordan kan da de teoriene overføres? Det blir helt feil, og det gjør det vanskelig å gå i dybden for å se hva som kjennetegner døves kultur. Vi må heller se på hvordan døve treffes uten tilknytning til sted. Vi er tre forskere... jeg venter litt...

11. TRANSNASJONALE FORBINDELSER I DØVEVERDENEN
Vi har hatt et prosjekt over to år som snart er ferdig. De to andre, som også er her, heter Jan Kåre Breivik og Per Solvang. Vi har reist rundt på flere internasjonale døvetreff. Det startet med Døve-OL i Roma, Deaf Way II ifjor, Døve-OL i Sundsvall i Sverige og nå er vi her i Canada. Vi ser på hvordan det er når døve treffes, hvordan de knytter kontakter. Vi undersøker og intervjuer. I resten av foredraget skal jeg vise noen resultater fra forskningsprosjektet der vi har sett på hva som skjer på døvetreff i transnasjonal sammenheng.

 

12. DEN GLOBALE LANDSBY
Nå går jeg fra å snakke om sted til å snakke om globalisering. Foredraget heter: "Den døve globale landsbyen". En canadisk forsker introduserte i 1964 begrepet "global landsby". Han mente at utbredelsen av elektrisitet som medførte at folk brukte telefon, tv, radio, som igjen gjorde at man kunne ha mer kontakt, gjorde at verden krympet. Før elektrisiteten kom var det vanskelig å få kontakt over lange avstander. Man måtte skrive brev og frankere, brevet ble så fraktet til hest eller med vogn eller med båt. Det tok lang tid før det kom frem, deretter måtte mottaker gjøre samme prosess om igjen. Avstandene var store. Samme var det hvis man selv ville reise, det var langt å reise begge veier. Verden var diger. Ved hjelp av elektrisitet kunne man kjapt få kontakt over lange avstander, med e-post tar det kort tid å nå hele verden. Verden har da på en måte krympet. Vi kan kommunisere med folk som sitter langt unna like lett som vi kan kommunisere med naboen. Verden er altså blitt en liten global landsby.
Det at verden krymper og at kommunikasjon blir lettere gjør også at f.eks. Coca- cola, RSL, CNN, McDonalds er noe som hele verden vet om. Dette skyldes elektrisitet. Hvis ikke vi hadde det, hadde mye kommunikasjon vært umulig. Det at vi lever i en global landsby betyr altså at vi lett kan snakke sammen. Selv om avstanden er stor kan vi prate sammen som om vi bodde i nærheten av hverandre.Vi har de samme erfaringene, de samme begrepene, samme forståelse av ting - det er lett å holde kontakt - verden krymper. Det virker som om man bor nærme, men man er faktisk langt unna hverandre.

13. GLOBALISERING
Men... Elektrisitet, TV, telefon, data.. Har alle i verden det? Nei. Det er bare en bitteliten elite som har det. En liten del av verdens befolkning har mer kontakt, reiser mer og utveksler erfaringer. De har mulighet til å reise, de har penger, de har telefon, de har tid og altså en mengde muligheter for kommunikasjon. De har mye kontakt med hverandre. Resten av verden er ikke med på dette, de faller totalt utenfor. Samtidig som "eliten" har mye kontakt med hverandre, så utelukker de resten som ikke har samme mulighet.
Når vi snakker om døveverden, så vet jeg at også her er det desverre slik at eliten har mye. Vi vet at ca. 70 millioner døve i verden ikke har det samme. Det er viktig at vi har det i bakhodet. Det er ikke bra. Likevel kan de som har, påvirke de som ikke har. Husk på: Globalisering er bare for de få. Resten av verden får ikke delta og sakker enda mer akterut.
Når elektrisiteten kom fikk vi TV, telefon og radio. Dette var døve forhindret fra å bruke i mange år. Døve hadde ikke samme mulighet til kommunikasjon som hørende. Betyr det da at døve satt ensomme rundt omkring uten kontakt med hverandre? Å neida. Døve har hatt mye kontakt med hverandre fra langt tilbake.
McLuhan sa at det er elektrisiteten som får verden til å krympe. Men døve startet å treffe hverandre transnasjonalt for 200 år siden og kanskje før det.
Jeg har noe eksempler på slike treff.

14. LONDON ASYLUM
Bildet er fra en døveskole i London. En fransk døv; Clerc, reiste til England og London for å se hvordan de underviste døve der. Han besøkte denne døveskolen. Og nå skal jeg prøve å forestille meg hvordan det var. Tenk deg elever i en engelsk skole den gangen. De satt nok på langbord og spiste, mens lærerne satt på et annet langbord som sto på tvers av elevenes. Flere av dere har muligens sett slike scener på film. Sånn forestiller jeg meg det. Clerc satt ved lærerbordet. Clerc brukte fransk tegnspråk, mens elevene brukte engelsk tegnspråk. Likevel fikk de kontakt med en gang! En som observerte dette ble helt imponert over hvordan de kommuniserte til tross for ulike språk. Han beskrev det som at begge parter ble lykkelige over å treffe hverandre. Slik står det skrevet. Dette var i 1815, allerede da så man at døve fikk kontakt transnasjonalt.
Da Clerc var i England traff han en amerikaner som het Thomas Hopkins Gallaudet. Han var i England i samme ærend som Clerc. Clerc fikk Gallaudet med seg til Frankrike, slik at han fikk se den franske skolen. Gallaudet ble med og så og inviterte så Clerc med seg til USA. Clerc ville gjerne og ble med til USA der han var med på starte mange døveskoler. Jeg undrer meg litt, kanskje Clerc som selv var døv var litt lei av døvemiljøet i Paris. Mulig han ville treffe flere døve, kanskje det var grunnen til at han ble med til USA. Jeg vet ikke.. I USA startet han som sagt mange døveskoler. Vi kan jo da si at hvis ikke det hadde vært for at døve møttes internasjonalt, da hadde kanskje døvehistorien vært en annen.
Jeg har et annet eksempel fra Paris, noe senere enn dette.

15. PARIS PÅ 1840-TALLET
Et annet eksempel fra Paris, er fra noen år senere. Ca. rundt 1840 spredte oralismen seg mer og mer. Døve følte da "trusselen" og syntes det var viktig å møtes for å diskutere og for å vise sitt språk, sin kultur og at de var sofistikerte mennesker. Døve i Europa kom sammen og hørende var også med. De skålte mye på disse treffene, skålte for å si: "vårt språk er overlegent andre språk. Talespråket skiller verden, men tegnspråket går over grenser. Vårt språk bryter gjennom landegrenser over hele verden." Dette ble sagt i ca. 1880. De visste at de ulike tegnspråkene var forskjellige, men at det ikke var noe problem med internasjonal kontakt. Senere skjedde det noe i Norden.

16. NORDISK DØVSTUMMEKONGRESS 1907
Bildet er fra Nordisk døvstummekongress i Danmark i 1907. Noe som er interessant med dette er at i 1907 var det ingen døveforbund i Norden. Det var døveforeninger rundt omkring, men ikke nasjonale døveforbund. Likevel mente døve at det var viktig å treffes for å utveksle ideer og diskutere ulike tema som: språk, tegnspråk, rettigheter, utdannelse og religion. De samme temaene som vi diskuterer her. Gjennom tidene har altså ikke temaene forandret seg. Innholdet er endret litt, men temaene er de samme.
Etter at man hadde kommet sammen og utvekslet erfaringer ble døveforbund stiftet. Det kan se ut som om at når døve kom sammen på døvekongress og snakket sammen, så dro de hjem og opprettet nasjonale døveforbund. Det er mulig at det uten den første kontakten hadde vært vanskelig å danne døveforbund.
På en kongress som gikk litt senere, i 1934, var det en døv danske som sa noe til en hørende som var på besøk. Han sa det slik "hvis det bare var døve i verden så hadde alle hatt samme språk, samme språk, samme kultur og samme land. Da hadde man selvfølgelig ikke hatt noen kriger. Klart at det hadde vært noe dumme krangler, men det finner man i alle familier og vi er som en stor familie." Døve har kommet sammen internasjonalt til alle tider og fått ideer og utvekslet erfaringer.
Nå går jeg over til vår tid. Jeg skal snakke om hva som skjer nå. Først vil jeg skille på to begrep

17. INTERNASJONAL
"internasjonalt" og "transnasjonalt". Det er lett å forklare hva vi legger i "internasjonalt": hvis jeg fra Norge møter en fra Japan, da vil jeg lære om japansk kultur, språk, mat. Jeg vil vite hva som er typisk for Japan. Jeg vil også dele mitt norske språk, min kultur og mattradisjoner. Vi snakker sammen og utveksler erfaringer om våre særegenheter og lærer å forstå hverandre.
"Transnasjonalt" har et litt annet innhold.

18. TRANSNASJONAL
Det betyr at jeg fra Norge som møter en fra Japan, ikke forteller om min norske kultur og norsk språk. Jeg vil heller ikke lære om japansk kultur og språk. Når vi treffes er det viktig om vi begge er døve og er vi det, så kan vi identifisere oss med hverandre. Det betyr at vi er transnasjonale. Døve kommer ikke sammen for å møte mennesker fra andre land og lære om deres kultur. Nei, vi kommer sammen som døve. Vi har en sterk transnasjonal forankring. I fortsettelsen er det mulig jeg blander de to begrepene litt, men tenk likevel at internasjonalt og transnasjonalt er to ulike begreper.

19. RITUALER
Nå skal jeg snakke litt som antropolog og gå litt i dybden. Antropologer har tradisjon for å studere ritualer. De har sett på mengder av ulike ritualer. Det sies i den sammenheng ofte at et samfunn MÅ ha ritualer for å overleve. Hvis man ikke har ritualer går samfunnet i oppløsning. Ritualer gir et fellesskap til samfunnsmedlemmene. Ved hjelp av ritualer kan de vise sin kultur, sine verdier, sine måter å gjøre ting på, noe de kan overføre til nye medlemmer og til sine barn. Det er også viktig å ha felles ritualer for å ha noe felles. Medlemmene har de samme opplevelsene, de kjenner igjen symboler og føler fellesskap pga det. Eksempler på ritualer kan være jul, ramadan, chanukkah, bryllup, skoleavslutning osv. Det finnes mengder av ritualer i hele verden. Dere sitter sikkert nå og tenker på alle de ritualene dere har.
Døve har ofte de samme ritualene som hørende. Vi feirer ikke ulik jul, ulik ramadan eller ulik chanukkah. Der har vi det samme som hørende har. Spørsmålet blir da: har døve egne ritualer? Ja, det har vi. Jeg fortalte tidligere at vi er tre forskere som er her. Vi har fulgt ulike sammenkomster i døveverden. Vi oppdaget fort at det var ritualer. Vi fant mange eksempler på ritualer på disse sammenkomstene i døveverdenen. De ritualene vi så i døveverdene var transnasjonale ritualer. Nå skal jeg si litt om hva som kjennetegner ritualer, deretter skal jeg overføre det til ritualer i døveverdenen.

20. RITUALER
Sosialantropologer ser på ulike typer ritualer, men vi ser også på hva som er likt i ritualene. Selv om innholdet i ritualene kan være ulike, ser vi på hva som er tilstede for at de skal kunne kalles et rituale. Det kan være i forhold til religion, i forbindelse med bursdager, jeg viste nettopp til ulike eksempler. Alle disse ritualene har noe av det samme i seg. Jeg skal si litt mer.

21. RITUALER II
Ritualer gjentas ofte flere ganger. De kan gjentas hvert år, det kan være en gang i uken, f.eks. det at man går i kirken hver søndag. Det er egne ritualer forbundet med det, som det å kle seg riktig og oppføre seg på en spesiell måte. Det kan være det at noen gifter seg, da feirer man bryllup, det er et rituale.Vi ser at det samme skjer igjen og igjen.
Ritualer har ofte symboler. For eksempel julestjerner, spesielle lysestaker, det kan være mat som er sterkt forbundet med det ritualet, vi bruker andre klær. Det har også sammenheng med ritualet. Eksempler på ritualer for døve er at de er visuelle, tegnspråk er et sterkt symbol i forhold til det. Tegnspråkteater, poesi, det visuelle er et veldig sterke symboler. Jeg skal si mer om symboler etterhvert.

Ritualer har en start. Det kan ofte være det at man kler seg på en spesiell måte. Det kan være en nasjonaldrakt eller bare det at man pynter seg og tar på pene klær. Starten kan også være at man lager mat. Det kan være at man pynter huset. Døveritualer begynner ofte med en reise. Ritualer starter altså med en reise, jeg er hjemme og reiser til et samlingssted.

Ritualer har også en liminalfase (mellomfase). Det kan være av ulik varighet, f.eks. en time, en uke eller en måned. Det varierer veldig, men vi har en periode der vi ikke er i vårt vanlige liv, men at livet endres. Det kan være at vi spiser annerledes mat eller det at vi er på et annet sted, hverdagen er annerledes.

Ritualer har en avslutning. Ofte kan det være at vi tar av oss klærne og henger dem fra oss. Det er tomt for den spesielle maten, eller vi kaster restene. Når det gjelder døveritualer, avsluttes det med at man reiser hjem. Disse ritualene har altstå gjentakelser, symboler, en start, en mellomfase og en slutt. Nå skal jeg si mer om de tre siste elementene; starten, mellomfasen og slutten. Det skal jeg snakke om i forhold til døveritualer.

22. INNLEDNING
Hva skjer i starten når døve kommer sammen og en døvelandsby oppstår? Min kollega Jan Kåre Breivik, han har skrevet om første gangen han var med på et arrangement i døveverdenen. Det var i Australia og han skrev om hva han opplevde. Han fløy fra Oslo, der var det ingen døve. Det var bare ham selv. Han er jo ikke døv selv, men var på utkikk etter døve. Han fløy til København, der var det to døve, da hadde de altså økt med to stykker, de skulle også til Australia. Deretter fløy han til Singapore og der var det mange døve. Antallet døve hadde altså økt betraktelig fra han dro fra Oslo. På siste flyvning inn til Brisbane, så eksploderte det, døve var overalt! Det samme så jeg selv da jeg dro til Roma, til døve-OL for to år siden. Jeg dro to dager før lekene startet for å se hva som skjedde og for å studere hvordan starten var. De første døve jeg så, var to stykker på togstasjonen. Senere, på de spanske trappene i Roma, så jeg to amerikanske døve, nå hadde jeg sett tilsammen fire stykker. På en annen plass i Roma, ved.. et sted i Roma, der så jeg en gruppe med døve - et sportslag. Det var det jeg så på en kveld. I den situasjonen der tok jeg ikke kontakt, vanligvis ville jeg gjøre det, ta kontakt og si at jeg selv er døv, men dennen gangen ønsket jeg å observerer hva som skjedde og hvordan det hele utviklet seg. Etter som dagene gikk og det nærmet seg OL, eksploderte mengden døve også her. Det var døve overalt! Fra jeg dro hjemmefra og til OL-åpningen nærmet seg, så økte antallet døve i Roma veldig.
Vanligvis er det få, for eksempel her i Montreal, man ser ikke døve. Vi kan se en og en rundt omkring. Nå er det mange, gruppen døve i Montreal har vokst. Selve reisen kan være en del av ritualet. Det betyr at jeg forflytter meg fra et sted til et annet sted. Min livssituasjon endres, det er mange andre inntrykk.
Så er det velkomstfest, åpningsseremoni, innmarsj. Jeg vil fortelle om et eksempel fra Roma, det er ganske interessant. Når arrangementet startet var det veldig internasjonalt. Når det er OL er det alltid åpning med innmarsj og flaggborg inn på stadion. Også på tribunen sitter man fordelt etter hvilket land man kommer fra. Det er ikke mye blanding mellom land. Litt er det nok, men det er lett å se hvor de forskjellige nasjonalitetene sitter. Vi ser hvor nordmennene er, hvor Japan, USA, Holland og Danmark er. Man er gruppert etter flagg, og det er klart og tydelig at dette er et internasjonalt arrangement. Arrangementet har altså en internasjonal start, men når vi snakker om slutten, er det en helt annen historie.

23. LIMINALFASE
En døveby har oppstått. Hva skjer så i liminalfasen? Jeg bruker Montreal som eksempel. Vanligvis ser vi ikke mange døve i Montreal, man ser bare døve innimellom. Nå kryr det av døver her og vi ser mange som bruker tegnspråk rundt oss. Hørende som kommer inn og ser dette stusser også. Det betyr ikke bare at døves situasjon endres, men også at Montreal endres i den perioden vi er her. Vi kan se tydelige forandringer her. Da jeg kom hit før døvelandsbyen var etablert gikk jeg inn på en kafè/restaurant for å kjøpe mat. Jeg signaliserte til kelneren at jeg var døv og at vi kunne kommunisere ved hjelp av penn og papir. Kelneren visste ikke hvordan det var å kommunisere med døve og ble veldig usikker. Kelneren skjønte etterhvert hvordan det skulle gjøres og begynte å skrive og gestikulere. Etter at døve hadde strømmet til restauranten i to-tre dager, den ligger like ved kongressenteret slik at mange døve gikk dit, visste de ansatte hvordan de skulle kommunisere med døve. De skrev, gestikulerte og hadde lært seg å bokstavere litt og vise tall for priser. De hadde lært tegnene for øl, vin, stor, liten - de gestikulerte rett og slett mer. Døve har påvirket dem og forandret deres verden.
Når mange døve kommer sammen og danner en døvelandsby blir det lettere å stille krav til hørende. Hjemme er jeg vanligvis den eneste døve, da krever jeg ikke at folk skal skrive og tilpasse seg meg, det blir for skummelt. Når jeg kommer hit og er sammen med veldig mange døve, så er jeg ikke redd for å stille krav. Hørende må da tilpasse seg oss. Døve påvirker til endring.

24. LIMINALFASE II
I liminalfasen møtes vi og samhandler og livet er annerledes enn hverdagslivet hjemme. Hjemme har jeg kanskje en ensformig og kjedelig jobb, eller så er jeg kanskje den eneste døve, jeg føler kanskje at jeg møter mange barrierer eller så er jeg usikker og tør ikke gi uttrykk for det jeg egentlig mener. Når jeg så kommer hit til døvelandsbyen, så kan jeg treffe på mange ulike typer døve. Jeg kan kommunisere med alle og vise min identitet. Jeg kan også prøve ut ulike roller. Den kjedelige jobben er glemt, jeg kan utfolde meg, prøve ut og endre min personlighet - det blir en slags lek med identitet.
Når vi er på en slik kongress treffer vi mange døve, men det er over en kort periode. Hvis jeg treffer en hyggelig person som jeg ønsker å treffe igjen, så kan vi ikke avtale å møtes om en uke. Vi må treffes samme ettermiddag, eller dagen etter. Sånn er det bare. Vi må treffe mange over kort tid, så det blir veldig intenst. Vi er sosiale fra morgen til kveld og til 2-3 på natten. Vi er sosiale konstant. Vi er altså på et nytt sted med nye muligheter pluss at det er intensiv omgang. Det fører til at vi får et communitas, vi føler et sterkere fellesskap. Vi identifiserer oss med hverandre, vi har de samme erfaringene, vi er her på samme sted og vi samhandler med hverandre.
En måte å klart vise hvem som er med og hvem som ikke er med er den lille pungen vi har rundt halsen med navnet vårt på. Når jeg har en slik viser jeg at jeg er en del av communitas. De som ikke har en slik, de er ute. De kan være hørende eller det kan være at de ikke er med på kongressen. Et annet bevis på at man er med er den røde vesken. Dette gjør oss til en del av samme gruppe, vi er på en måte kledd likt i det at vi har den blå pungen rundt halsen og den røde vesken. Det er et symbol på vårt fellesskap, vårt communitas. Det er ikke klærne som viser at vi hører sammen, men den blå pungen - den viser tilhørighet. Døvelandsbyen oppstår, det er masse liv i den inntil den smuldrer opp og forsvinner.

25. AVSLUTNING
Så er vi kommet til avslutningen. Ofte er det en avslutningsfest eller en avslutningsseremoni. I Roma, som jeg nevnte tidligere, var innmarsjen preget av at alle gikk under et bestemt flagg og satt i bestemte grupper. Men på avslutningsseremonien var alt et eneste kaos. Ingen marsjerte under noe bestemt flagg. Alle gikk blandet. På klærne så man hvor folk hørte til, men de gikk ikke i samme gruppe med andre fra landet sitt. Også vi som satt på tribunen var blandet. Vi var ikke gruppert etter Norge, Japan eller Holland, alle satt blandet. Vi startet med å være internasjonal, møtte folk fra ulike land og kulturer, og endret oss til å bli transnasjonal. Hvilket land folk kom fra var ikke så viktig, alle gikk blandet som i en stor familie.
Avslutningsfesten er ofte siste sjanse til å utveksle kort, e-postadresser, siste klemmen og si til hverandre "vi sees neste gang". På avslutningsfesten er det ofte slik at neste arrangements arrangør ønsker velkommen til neste gang. Jeg regner også med at på avslutningen på denne kongressen, så vil Spania komme inn og ønske velkommen til Spania. Da kobler vi oss på en måte på for neste gang. Nå er det slutt her, men det kommer mer senere og vi skal gå gjennom ritualene igjen, i Spania om fire år. En rød tråd fra denne gangen til neste gang.
Jeg sa også at når døvelandsbyen oppstår ser vi at antalle døve på stedet øker. På samme måte ser vi at antaller går ned når vi avslutter, de døve forsvinner. For eksempel da jeg reiste fra Roma. På toget fra flyplassen var det døve flere steder og da var jeg vant til at det var mange døve. Da vi kom frem til flyplassen så jeg flere døve som gikk inn på ulike fly, jeg traff også to norske, men vi skulle ikke på samme fly - jeg skulle fly via London. De norske dro og jeg gikk til gaten der mitt fly skulle gå. Jeg satt meg ned og så at det satt to døve fra England der og pratet på tegnspråk, men jeg tok ikke kontakt fordi jeg var sliten. Det viktigste var at det var noen døve der. (venter på tolken).
Jeg sovnet da jeg kom inn på flyet. Da flyet landet i London så jeg plutselig ingen døve. Hvor var alle de døve? Jeg så bare hørende som jabbet i vei, jeg så ikke tegnspråk noe sted, det var ingen døve der. Jeg fikk nærmest sjokk av å innse at verden virkelig var sånn, jeg ble helt tom. Det var en voldsom overgang til min vanlige hverdag. Vanligvis har jeg ikke tenkt over at det slik, da er jeg vant til at det er hørende som er majoriteten, så jeg merker det ikke. Men da jeg gikk fra å være sammen med mange døve og oppleve alle døveritualene, så ble det en veldig overgang. Da gikk det opp for meg at i døvelandsbyen, der er tegnspråk viktig, men i den vanlige verden er det ikke slik. Den vonde følelsen gikk over etter en stund, jeg aksepterte at hverdagen er sånn. Døvelandsbyen oppstår, varer en stund, før den forsvinner. Avslutningsritualet slutter det hele.

26. EFFEKTER
Noen sier at etter et arrangement med så mye folk og så mye sosial aktivitet er det nok, de er mettet. Da vil de hjem til den vanlige hverdagen, det er mange som opplever det slik, en uke er nok. Betyr det at når jeg kommer hjem, så tenker jeg at det ikke var så viktig det jeg var med på? Slett ikke. Selv om det er avsluttet, blir mye av det tatt med videre og det er viktig for døves liv.
Mange føler at de har oppdaget noe, at de har lært noe nytt om seg selv. De har lært noe nytt om døvesamfunnet, om menneskerettigheter, om utdanning, hvordan de kan kjempe for alle døve hjemme. De har lært mye som de kan bruke videre.
Et helt konkret eksempel på dette kan være at vi vinker med hendene for å gi applaus. Det startet i Franrike på 1980-tallet. Der var det endel som vinket, men i resten av verden var det enda ikke særlig utbredt. Der klappet døve fremdeles i hendene. Under DeafWay I, i 1988 spredte vinkingen seg, franskmenn kom dit og traff døve fra resten av verden. Døve fra hele verden syntes det var en mye bedre måte å "applaudere" på og dermed var fenomenet spredd - alle begynte å vinke. Så da Deaf Way I var ferdig, tok døve denne nye skikken med seg til sine respektive land. Hvis vi ikke hadde hatt slike internasjonale treff, så er det mulig vi hadde fortsatt å klappe i hendene - jeg vet ikke. Det er viktig at vi treffes for å spre døvekulturen.
Et annet eksempel er tegn. Jeg skal bruke et eksempel fra norsk. Før WFDs kongress i Australia for fire år siden, brukte man disse to tegnene for Australia i Norge. Etter at kongressen var ferdig og folk kom hjem, så hadde alle endret til dette tegnet. Begge de to gamle tegnene ble forkastet. Det ble altså endret etter arrangementet i Australia. Tegnspråket vårt endres, vår måte å være på endres, det at vi treffes endrer døvesamfunnet over hele verden. Når vi er sammen alle sammen, så lærer vi av hverandre og tar vår nye lærdom med hjem og sprer den der. Vi får altså langsiktige resultater av å treffes.
Når man kommer hjem etter store samlinger, er det lett å holde kontakten med alle dem man har møtt. Hjemme har man gjerne kontakt med de samme folkene og kan gjerne ønske seg å ha kontakt med flere døve. Når jeg da har truffet noen jeg kunne tenke meg å ha kontakt med kan jeg ta kontakt med dem på e-post. Det betyr at døve utvider sine nettverk, de er ikke bundet til et bestemt sted, men kan ha mer kontakt med døve rundt omkring i verden. Så dette med "sted" i døveverden er et fleksibelt begrep, vi kan møtes på ulike steder og knytte kontakt.

27. DØVESAMFUNNET
Døvesamfunnet er ikke på et bestemt sted, det vet vi. Vi reiser rundt og treffer hverandre på ulike steder. Vi treffes ikke ofte på det samme stedet. Jo, døveforeningen er et fast sted hvor døve treffes, men nå ser vi at interessen for døveforeningen er dalende. Nå treffes vi heller på andre steder, som på puber og slike arrangementer som dette. Vi flytter oss rundt og er aldri på samme sted, med de samme folkene eller i samme situasjon. Det er alltid et nytt sted, nye folk og nye situasjoner. Det er ikke sånn at døvekultur og døvesamfunnet er på et sted eller er en fast ting, nei det er en prosess som hele tiden er i endring.
Arrangementer for døve har aldri vært samme sted to ganger etter hverandre. De flytter alltid rundt. WFDs kongress har vært, skal vi se, i Finland, Japan, Østerrike, Australia, nå er vi i Canada, deretter blir det i Spania. Dette betyr at døveverdene egentlig oppstår og forsvinner på ulike steder rundt omkring i verden. Døve har ikke et fast sted. Likevel er det å komme sammen og skape en landsby veldig viktig! Når vi kommer sammen feirer vi på en måte vårt fellesskap og det er nøkkelen til at vi fortsatt har et samfunnn, en kultur og en identitet som vi feirer gjennom ritualer.

28. UTFORDRINGER OG MULIGHETER
Døve har også en kunnskap om hvordan en kan ha kontakt globalt. Hørende snakker om globalisering, hvordan vi kan holde kontakt og hvordan vi kan samhandle globalt. Døve kan dette allerede, vi har veldig lang erfaring. Vi har kontakt Internasjonalt, transnasjonalt og globalt.
Våre sammenkomster er viktig for samfunnet vårt, men også for den enkelte døve selv. Døve lever ikke isolert. Vi påvirkes av hendelser i verden. Vi skal nå se på noen områder som har konsekvenser for døves møteplasser. De påvirkes av hvem som er med, hvordan de er med og hva som skjer på møteplassene.
Det ene jeg skal si noe om er hvordan ny informasjons- og kommunikasjonsteknologi påvirker hvem som er med og hvordan det påvirker det som skjer her. Det andre er hvem er med på disse arrangementene. Det er de som bruker tegnspråk og noen som vil lære tegnspråk. Mange av de orale døve er ikke med. Døve som ikke har lært tegnspråk er ikke med, bare noen få er her. Hvem som kommer avhenger også av hvilken skolegang man har hatt, om den har vært oral eller tegnspråklig. Det tredje jeg skal snakke om er økonomiske og sosiale ressurser. Det er et problem. De som er med har penger, tid og ressurser til å være med. De som ikke er med har ikke alt dette. Jeg skal gå litt dypere inn i disse tre problemstillingene.

29. INFORMASJONSTEKNOLOGI
De siste 10-15 årene har det vært store omveltninger for døve i verden. McLuhan snakket om at elektrisiteten gjorde at folk kunne ha kontakt med hverandre gjennom TV, radio og telefon. Der har døve kommet til kort. Inntil nylig. Da startet utbredelsen av data med e-post og web-kamera. Det ble mye lettere å holde kontakten. Døve trenger ikke lenger reise for å møtes. Det er nok å sitte hjemme i sin egen stue og bruke tegnspråk til døve på andre siden av jordkloden. Dette var umulig før. Nå har vi hjemmesider, e-post og mobiltelefoner, noe som gjør det mye lettere å spre informasjon. Et eksempel er denne kongressen. Før var det ikke så enkelt å innkalle folk til kongressen. Man måtte kopiere opp et skriv, sende det som brev, slikke frimerker og sende det til døveforbund rundt omkring i verden. Et brev til hvert døveforbund i hvert land. Ettehvert måtte de nasjonale døveforbundene kopiere opp skrivet igjen og spre det til sine døveforeninger som igjen måtte spre det til sine medlemmer. Informasjonen ble dermed spredd sakte men sikkert ut i verden, det tok lang tid og det var vanskelig å nå mange. I dag har vi e-post og hjemmesider, vi kan på veldig kort tid nå mange flere. Døve er ikke lenger avhengig av å være medlem av et døveforbund for å få informasjon. Det er nok å finne informasjonen på internett om det man ønsker å delta på. Nå blir det muligens flere som vil delta fordi det er lett å få informasjon.
Informasjonsteknologien blir også brukt mens vi feirer her. Kongressen har egen hjemmeside, der kan døve over hele verden følge med og se hva som skjer. De kan se bilder. Når det er sportsarrangementer kan de se resultatene like etter at øvelsene er over, de kan se hvem som vant, hvem som tapte. De kan få vite om hendelser under lekene, de kan se bilder og følge med. Sundsvall i Sverige hadde mye forskjellig informasjon på hjemmesiden sine. Der var nyheter, sportsresultater osv. Siden hadde over en million treff på en uke. Så selv om det i Sundsvall bare var 2-3000 personer, så kunne hele verden følge med. Nå kan vi altså, ved hjelp av informasjonsteknologien, følge med selv om vi ikke er tilstede. Informasjon spres altså mer. Da blir døves fellesskap enda større, vi kan knytte oss opp mot et sted selv om vi ikke er der. Vi har det samme her; nyheter på tegnspråk blir sendt ut hver dag. Det betyr at de i mitt hjemland Norge kanskje kan se meg akkurat nå og se hva jeg sier. Det sendes ut tegnspråknyheter herfra hver dag. Jeg må altså ikke dra langt avgårde for å være med, det er nok at jeg sitter hjemme på min egen datamaskin og følger med på hva som skjer. Jeg kan se kjentfolk på bilder, det blir litt mer som om jeg er med selv. Når vi er her har vi også. .amerikanerne har pagers, små maskiner de kan skrive meldinger på, ellers så kan vi bruke mobiltelefoner og sende SMS. Det gjør det lettere å holde kontakten, vi er ikke nødt til å gjøre avtaler om å møtes bestemte steder. Hvis jeg ønsker å møte noen f.eks. om kvelden, så kan jeg bare sende en melding, så treffes vi. Det gjør det lettere og mer fleksibelt å omgås når vi er her.
Nå må jeg nok en gang nevne dem som ikke har data, som ikke har e-post, som ikke har ny teknologi. De møter barrierer, de får ikke informasjon og faller dermed skjevt ut, dessverre. Informasjonsteknologien gjør det lettere og gir oss flere muligheter samtidig som det utelater andre som ikke har tilgang på dette. De havner enda mer i bakevja og forskjellene blir større.
Et annet område som påvirker utviklingen er utdanning.

30. UTDANNINGSPOLITIKK
Jeg har jobbet med flere ulike prosjekter. Et av dem handler om døv og tunghørt ungdom. Vi har spurt dem om utdanning, familie, jobb, fritid, hobbyer, språk og mye annet. De har også fått spørsmål om reising. Har de reist? Når de reiser, er det da for å treffe døve, hørende eller tunghørte? Jeg har spurt dem om deres erfaringer og vi ser en klar forskjell. De ungdommene som har fått opplæring i tegnspråk, de reiser mer og treffer døve i utlandet. De som har fått en oral opplæring reiser mindre. Døve og tunghørte som har fått lære tegnspråk har flere venner, døve og hørende i utlandet. De som har fått en oral opplæring har få døve eller tunghørte venner i utlandet - det er stor forskjell. Denne undersøkelsen forteller oss noe.

31. UTDANNINGSPOLITIKK II
Tidligere har jeg sagt at hvis man skal føle tilhørighet til hverandre er det viktig at man har samme språk. I forhold til dem som får opplæring etter oral metode er det mulig å tenke seg at disse barna må knyttes sterkt til foreldrene, og at foreldrene må lære barna sitt språk. Den orale metoden forutsetter kanskje da at språket knytter en til et bestemt sted. Tegnspråk gjør at man ikke blir så stedbundet, man kan lett bevege seg rundt til forskjellige steder. Det betyr at oralismen i seg selv antar at man må bo samme sted som man er født for alltid og at man må lære språket der. Man skal ikke lære andre språk enn det som brukes der man hører hjemme. Grunnideen bak oralismen er at man må være knyttet sterkt til mor og far, man må bli opplært i mor og fars språk.
Noen barn som får oral opplæring klarer å lære seg talespråket i landet sitt, noen klarer det ikke. Hvis de har problemer med å lære seg det, blir de plassert på døveskole. Der får de tilgang til tegnspråk og døveverdenen. Noen lærer seg å snakke ganske greit, de har kanskje høreapparat, de kan kommunisere og prate hjemme, med naboer og med de på skolen. Men når de vokser opp og får lyst til å reise til utlandet, hva da? Det er mulig de lærer å lese og skrive engelsk, men når det kommer til kommunikasjon så møter de store hindringer. Det språket man er født inn og vokst opp med kan man munnavlese, men det er umulig å munnavlese et nytt språk. Hvordan kan man få det til, hvordan lære et nytt språk og munnavlese det, det er jo umulig! Ren oral opplæring gir en evnen til å prate, ja, men det tjorer barnet fast til et sted. De som har fått oral opplæring kan umulig reise. Deltakelse i globaliseringen, studier i utlandet, internasjonale treff - alt det er det store barrierer i veien for. Døve og tunghørte barn og unge som har lært seg tegnspråk er fleksible, de kan tilpasse sitt språk til ulike sammenhenger. Det er lettere for dem å få utdannelse. Hvis de er i utlandet, kan de ta med seg tolk på kurs, de kan treffe folk internasjonalt - de er med i globaliseringen. Den orale metoden binder en fast til et sted, et land, en by, et språk - de sitter fast og får ikke sjansen til å lære flere språk. Tegnspråk gir dem derfor flere mulighet og gir dem fleksibilitet. Allerede på 1840-tallet sa døve i Paris at deres språk var overlegent talespråket. Vi ser også idag at hvis barn skal ha muligheter, så må de få tegnspråk. Selvfølgelig skal de lære å lese og skrive, men når de har tegnspråk er de altså fleksible og kan delta i globaliseringen. Ungdommen må være aktive internasjonalt. Hvis man skal få spennende jobber og en god utdannelse må man få inntrykk fra internasjonale miljø. Det blir for snevert å bare være i nærmiljøet. Hvis man har tegnspråk og kan flere språk, får man mer kontakt med verden. Vi ser at myndighetene i et land avgjør om barna skal få oral opplæring eller tegnspråk, det igjen får konsekvenser for hvem som kommer på arrangementer som dette. De som får være med, er de som har fått mulighet til å lære tegnspråk. De som får oral opplæring og ikke får mulighet til å lære tegnspråk, de blir utenfor. Igjen ser vi at når en gruppe har mye, så faller de som ikke har det enda mer bak. Fordelingen blir skjev. Dette må vi passe på.

32. EN DELT DØVEVERDEN
I Roma, under døve-OL så vi at det var fleste døve deltakere fra rike land. Fra rike land har de mange representanter med, de har også med mange tolker. Vi som er flere, vi kan dele oss opp i grupper. Noen kan følge forelesninger, bruke tolk og snakke med hørende forelesere og noen kan gå på utstilling for å samle informasjon. Så kommer vi sammen og forteller hverandre hva vi har lært og kan lære av det, slik at vi enkelt og behagelig kan spre det videre, det er lett for oss fra rike land. Fattige land har ofte en representant, kanskje to og de har ikke tolk. Hvordan kan da de samle alle inntrykk? Det blir voldsomt mange inntrykk for en person. Vedkommende har ingen å diskutere med og reflektere rundt hva man kan bringe med seg videre til sitt eget land. Det gir færre muligheter. De får heller ikke informasjon på sitt eget tegnspråk, men på internasjonalt tegnspråk. Så også når de er her blir de underlegne. I Roma så vi det samme. De rike landene hadde mange deltakere på ulike lag som fotball og volleyball, de var mange! Det kom også mange turister fra disse landene. De fattige landene hadde med en til to representanter. Den ene var med på CISS kongressen, den andre var utøver. Det var det hele. Så, hvem bestemmer, hvem styrer og hvem avgjør hva som er viktig på disse samlingene? Jo, det er de rike landene. Så kanskje de små gruppene som er i minoritet ikke føler seg hjemme. Som for eksempel når det gjelder denne forelesningen. Jeg snakker om døve, men det er mulig de som er fra fattige land ikke kjenner seg igjen i det jeg forteller, de vil kanskje si at slik er det ikke. Vi fra rike land bestemmer hva som er viktig i døveverdenen, vi avgjør hva som er døvekultur og døves rettigheter. Det er på en måte vi og ikke de fattige som avgjør dette. Derfor er det viktig at vi lytter mer til hva som er deres behov og hvilke muligheter de har.
Nå skal jeg snakke om hva som er en fordel. Globalisering forener og skiller på samme tid. Vi kan ikke få tettere kontakt oss i mellom uten at noen blir enda mer tilsidesatt. Hvordan vi skal løse det er ikke godt å si. Det er likevel viktig at vi har det i bakhodet og jobber for å få mer likhet. Til slutt vil jeg stille et spørsmål; det at vi kommer sammen og feirer døvesamfunnet - er ikke det viktig for fattige land? Jeg har litt lyst å være optimistisk nå på slutten. Min mor spurte oss hvordan blir døve så sterke, og hvorfor er vi så modige? Muligens er en del av svaret at døve møter hverandre, døve reiser til internasjonale treff får inspirasjon og blir sterkere. Døve voksne treffer også døve barn, det gjør også døvesamfunnet sterkere. Hvis vi ikke treffes, så faller alt sammen. Så mulig er svaret til mamma nettopp det at vi møtes, treffes, identifiserer oss med hverandre og kommuniserer. Det gjør oss sterkere.

33. RINGER I VANN
Hva MÅ vi gjøre nå etter at kongressen er ferdig? Hvordan kan vi holde døvesamfunnet sterkt? Når vi reiser hjem til våre ulike deler av verden, så må vi ta med oss kunnskapen, forelesningene, nye ideeer og opplevelser. Vi må ta dem hjem og spre dem. Vi må dryppe kunnskapsdråper som sprer seg som ringer i vann i hele verden. Da blir den globale styrken større. Også denne kongressen kan spre seg, så hvis dere drar hjem og drypper dråper som lager ringer så får vi spredd det ut over hele verden og vår samhold blir sterkere. Takk!

 

 

FAKTA OM KONTEKSTEN TIL DETTE FOREDRAGET:

Verdenskongress for Døve i Canada sommeren 2003
Publikum er døve fra hele verden. De har ulik bakgrunn og ulikt utdanningsnivå
Hilde Haualand er hovedforeleser i kommisjonen for "Human Relations"

Fysiske forhold
Foredraget holdes i plenumssalen som har plass til flere tusen mennesker.
Foredragsholder står på en scene der lysforholdene gjør at det er vanskelig å ha øyenkontakt med store deler av publikum. Hun vises også på storskjerm slik at de som sitter bakover i salen også ser henne godt.

Mottakere
Publikum i salen består av døve fra hele verden. På verdenskongressen er det mange ulike interessegrupper innenfor døveverdenen. Det holdes forelesning innenfor mange ulike tema som: tegnspråk, utdanning, bistandsarbeid, kultur, døve lesbiske- og homofile, hørende foreldre av døve barn, osv. osv. Hilde Haualand forelesning er en plenumsforelesning, det betyr at hun må regne med at det i salen sitter alt fra døve professorer til døve arbeidere. De har ulike familiebakgrunner og ikke minst ulik utdanningsbakgrunn. Det må foreleseren være bevisst på når hun foreleser. Hun må prøve å treffe alle som er der. Alle bør gå ut etter forelesningen med noe de kan ta med seg videre i sitt liv eller sitt arbeide.

Tolking
Foredraget blir tolket på den måten at i salen sitter to tolker som stemmetolker Haualnds norske tegnspråk til engelsk tale i mikrofon. Dette bringes videre til tre tolker som står på scenen som videreformidler foredraget på internasjonalt tegnspråk, amerikansk tegnspråk og language des Signes des Quebecoise, som er tegnspråket i den fransktalende delen av Canada.

Se eksempel
Tolkesituasjonen på Verdenskongressen for døve i Canada 2003

Fra venstre: ASL - tolk, LSQ tolk (det franske tegnspråket i Canada), internasjonal tolk. Årsaken til at den internasjonale tolken står i ro er at innlederen som står helt til høyre selv bruker internasjonalt tegnspråk.

 

HVORDAN HOLDE ET BRA FOREDRAG?

Viktige ting å tenkte på når du skal ha fremlegg eller holde foredrag på tegnspråk:
Klikk på den blå teksten for å se hvordan Hilde Haualand gjør det.

  1. Legg vekt på innledningen, det er den som skal fange publikums interesse.

    Innledning - budskapet i foredraget

    Kommentar: Foredragsholderen sier hennes mor har et budskap som er viktig for alle som er tilstede på kongressen. Hun snakker direkte til publikum i salen

  2. Begrens innholdet - ta bare med det du mener er viktigst.

    Oppsummering av innholdet i foredraget


    Kommentar: Hun gir en oversikt over innholdet i foredraget. Det gir publikum forutsigbarhet og en rød tråd. Denne oversikten har nok også hjulpet henne når hun har forberedt seg på foredraget.
  3. Forklar begreper som du ikke kan forvente at publikum kan.

    Skiller og forklarer to viktige begreper
  1. Tenk på hvem som er mottaker av foredraget.

    Referanse til likhetstrekk ved alle deltakerne på konferansen

    Kommentar:
    Alle som sitter i salen har den blå vesken som hun refererer til, altså kjenner alle seg igjen i det hun forteller. Her gjør hun antropologisk teori til konkret faktakunnskap som alle kan forstå.

  2. Skriv stikkord til det du skal si. Da blir språket mer naturlig og ikke så påvirket av norsk.

    Det er lov å ta pause for å se på notater

    Kommentar: Det kan være lurt for alle foredragsholdere å stoppe opp for å ta en titt i notatene. Det gir publikum tid til å reflektere litt rundt det som blir sagt.

  3. Vær gjerne personlig.

    Forteller sin historie


    Kommentar: Det at foredragsholderen her gir oss sin personlige historie gjør at det hun hevder om døve barn og tegnspråk, kan hun hevde med tyngde fordi hun har opplevd det selv. Noen mener at det å være personlig i et foredrag ikke er bra, men det vil vi påstå avhenger av konteksten. Dette foredraget holdes under en kongress hvor mennesker kommer sammen for å diskutere sine personlige erfaringer.
  4. Forbered deg på å få spørsmål fra publikum.
  5. Stå når du foreleser

  6. Skap forventninger hos tilhørerne, det skaper spenning. Det kan gjøres i form av overraskelser, eller at man gjør som på tv -gir et glimt av hva som skal komme senere.

    Skaper forventning

  7. Bruk gjerne ovherhead eller power-point presentasjon, men ikke la det ta overhånd.

    Kommentar: Studer power-pointene til Haualand. Legg merke til hvordan de som har tekst oppsummerer det hun skal si i stikkordsform. Hun bruker også bilder som illustrerer tema. Dette gir tilhørerne noen knagger som gjør det lettere å oppfatte og huske innholdet.
  8. La publikum få lese det som står på lerretet før du prater. Gjenta gjerne det som står der muntlig

    Lar publikum få lese sitatet i ro og fred

    Gjentar sitatet på tegnspråk

    Kommentar: Sitatet på skjermen er det hennes mor har uttalt. Dette er hovedbuskapet i forelesningen og dermed viktig for tilhørerne å få med seg. Hun venter også på at tolkene skal ta henne igjen, slik at de er klare til å formidle sitatet. Deretter gjentar hun sitatet på tegnspråk. I denne sammenhengen er det veldig viktig. På verdenskongressen var alle power-pointene på engelsk, og man kan ikke forvente på en slik kongress at alle tilhørerne kan lese engelsk. Det er også viktig å tenke på at ikke alle som sitter i salen ser skjermen like godt, eller at alle leser like fort.

  9. Bruk store, tydelige tegn uten å overdrive

    Bruker store tegn ut mot salen

    Kommentar: Se spesielt på tegnet "dere" og tenk over hvordan du bruker det i en samtale der du sitter nære de du snakker med. Husk også på at det ikke er nødvendig å overdrive. I sammenhenger som dette er det vanlig at foredragsholderen også vises på storskjerm, slik at det ikke er nødvendig med voldsomme tegn.

  10. Tenk på tempo. Publikum må få tid til å ta inn det du sier og tenke over det.

  11. Bruk tegnrommet aktivt. Lokaliser for å klargjøre budskapet, f.eks. hvis du skal sammenligne noe.

    Døve og hørende oppfatter sted ulikt

    Kommentar: Her lokaliserer hun døve til høyre og hørende til venstre. Dette gir henne referansepunkter som hun kommer tilbake til senere. Dette klargjør informasjonen for publikum .

    Fra hørende til døve
  12. Hold blikkontakt med publikum.

  13. Hvis foredraget skal stemmetolkes, så er det viktig å

 

 

Tilleggsressurser

VGS Ressursvideo 8, Møller kompetansensenter 2004 (foredraget i sin helhet)
VGS Ressursvideo 3, Møller kompetansesenter 2003
VGS Ressursvideo 10, Møller kompetansesenter 2004
VGS Ressursvideo 12, Møller kompetansesenter 2004
CD-ROM: foredrag av Paal Richard Petterson: "10 fordeler med å være døv" (hvis det ikke er plass til begge foredragene på en CD)

 

 

Kilde:

Halvorsen, Jemterud, Semmen: Tekst og tanke, 2. utg. 1995. Aschehoug.

 

Oversettelse og bearbeiding:

Torill Ringsø