Webhefte 15


cancel

Veiledning til arbeid med tegnspråktekster

Denne veiledningen kan brukes av både elever og lærere. Elevene kan jobbe selvstendig eller i grupper med stoffet. Her er foreslått endel oppgaver som kan løses i klasserommet og hjemme. Læreren kan også bruke denne veiledningen i fellesundervisning.


Flere steder i teksten refereres det til et program som heter TEGNBEHANDLER (utgått), det er et program hvor man kan lenke sammen tekst og video. Det er et fleksibelt verktøy som kan brukes til:

- analyse av tegnspråktekst
- organisering av tegnspråktekst
- oversettelse mellom tegnspråk og skriftspråk

For elevene er det fruktbart å bruke Tegnbehandler i prosessorientert tekstskaping. Det gir dem mulighet til å studere teksten på flere nivåer og gi seg selv og andre respons på en god måte. Anbefales.


Tegnspråktekstene som brukes som eksempler i denne veiledningen kan sees i sin helhet ved å klikke på tittelen:

"Bjørnen og biene" med Monica Nilsen.

"Den unge mannen og katta" med Morten Lundahl.

"Reven som mistet halen sin" med Morten Lundahl.

"Ravnen og svanen" med Kevin Eide.

"Vinden og solen" med Monica Nilsen.

"F14" med Kjetil Rønning

"Gull i munn" med Trine Våge

"Karamell" med Guri Amundsen

"Karamell" med Torill Lorentzen

"Karamell" med Cathrine Stensrud


INNHOLDSFORTEGNELSE

Narrativer
Teori om narrativer på tegnspråk:

 

Oversettelse
Teori om oversettelse med fokus på oversettelse mellom tegnspråk og norsk:

 

Sakpreget tekst
Teori om sakprosa og analyse av en tegnspråklig faktatekst:

Kåseri
Teori om kåseri med eksempler

Tekstskaping
Forslag til hvordan man kan jobbe med tekstskaping på tegnspråk

 

 


Narrativer

Narrativer er faguttrykk for "fortellinger". Vi bruker begrepet "narrativer" i fortsettelsen, fordi det er det begrepet som brukes i teorien.

Denne veiledningen bruker eksempler fra følgende narrativer:

"Bjørnen og biene" med Monica Nilsen.

"Den unge mannen og katta" med Morten Lundahl.

"Reven som mistet halen sin" med Morten Lundahl.

"Ravnen og svanen" med Kevin Eide.

"Vinden og solen" med Monica Nilsen

Tekstene kan sees på www.erher.no i analysert utgave. Den utgaven er under kontinuerlig oppdatering.

Tekstene er gjenfortalt til tegnspråk fra Æsops fabler. Det kan være lurt å se gjennom fortellingene før man jobber videre, da har alle en referanseramme å forstå teorien ut fra samt at eksemplene under er kjente.

Nå skal vi ta for oss hvilke elementer som er i en narrativ og hvordan de i samspill er med på å binde teksten sammen og gi den liv. Rollebytte og synsvinkel har du sikkert hørt om - alle elementene som forklares her er viktige i forbindelse med dette.

På videoen "16 fabler" som er produser ved Møller kompetansesenter finner du disse tekstene i tillegg til 12 andre.


Innledning

I teori om narrativer snakker man vanligvis om at innledningen til en narrativ inneholder beskrivelse av sted, tid og personer. Når vi skal beskrive en tegnspråklig narrativ er det bedre å si at innledningen inneholder en beskrivelse av sted, personer og situasjon. Den gir oss en referanseramme. Dette kommer vi nærmere inn på hva er.

Eksempel fra "Bjørnen og biene"

I denne innledningen får vi informasjon om sted: "i skogen", person: "bjørnen" og situasjon: "bjørnen leter etter mat i skogen".

I det følgende skal vi prøve å forklare hvilke elementer som finnes i en tegnspråklig narrativ og hvordan de samspiller. En kort oppramsing først:

Referentene i en narrativ er aktører og alt det som det kan referereres til underveis. I eksempelet fra "Bjørnen og biene" over er referenter bjørn og trær. Disse gir oss en referanseramme å forstå narrativen ut fra. Narrator har bruk for referentene og må holde seg innenfor referanserammen når han/hun formidler narrativen til oss som ser på. Narrator vil ofte søke å være mest mulig skjult, det kan gjøres ved aktiv bruk av fortellingens aktører, som er skikkelser i fortellingen og som skaper handlingen.


Referenter

Omfatter i tillegg til aktørene "alt det andre" i fortellingen.

Mannen og katta: huset, hagen, kattens utseende, maten

Reven som mistet halen sin: revesaksen, skogen

Ravnen og svanen: i skogen, treet, ravnens kropp/utseende, vannet

Bjørnen og biene: skogen, trestammen, vannet

 

Lokalisasjon - introduksjon og plassering av referent

Introduksjon av skog og bjørn

Introduksjon av skog, tre og ravn

Introduksjon av revesaksen

Ikke alle "ting" i fortellingen lokaliseres eksplisitt, noen referenter er "underforstått", for eksempel vannplantene som svanen spiser. Det samme gjelder narrator, som aldri introduserer seg selv.

 

 


Referanseramme

I en tekst introduseres de ulike referentene og plasseres i forhold til hverandre. Det kan dreie seg både om fysisk plassering og om beskrivelse av forholdet mellom referentene. Det bildet som bygges opp av den innbyrdes plasseringen av referentene kaller vi en referanseramme. En viktig konvensjon er at plassering og beskrivelser skal være "logiske" og konsekvente. Det vil for eksempel være ulogisk hvis man beskriver at katten drikker melk fra glass, og ikke slik som her, eller om man beskriver at en elefant ser opp på en mus.

Totalbilde og individuell referanseramme

Vi må skille mellom totalbildet og individuelle referanserammer. Totalbildet viser hvordan referentene er plassert i forhold til hverandre. Individuelle referanserammer har aktørene (eller narrator) i sentrum.

Eksempel fra "Den unge mannen og katten" (klikk på bildene)

 

Her er et totalbilde med referentene plassert i forhold til hverandre:

Dette gir oss et bilde av forholdet mellom de to aktørene samtidig som det gir oss et overblikk over situasjonen i fortellingen.

 

Her illustreres individuelle referanserammer med aktørene og narrator i sentrum:

Narrator peker mot stedet der katten er lokalisert og agerer deretter katten. Dette er en liten bit av totalbildet, som gir oss et grunnlag for å tolke enkeltdeler.

 

Etter å ha etablert et totalbilde, kan mottakeren forstå innholdet når resten av fortellingen sees i mindre sekvenser. Hvis det derimot er feil i enkeltbilder, som for eksempel feil lokalisasjon, så raser totalbildet sammen og fortellingen vil være vanskelig for mottakeren å oppfatte. Legg merke til at lokalisasjonen som er etablert i totalbildet følges opp i "småbildene".

 

 


Narrator

Forteller og narrator er ikke det samme. "Forteller" sikter til to forskjellige ting i vanlig språkbruk:
  1. Den personen som fremfører fortellingen
  2. Den fortellerrollen han/hun har øvd inn, som vi kaller "narrator"

I tegnspråk er det vanlig at narrator er skjult. Vi ser personen som fremfører, han/hun formidler narrator sitt budskap.
Et konkret eksempel er at en voksen mann sier: "Jeg heter Hilde og er 4 år gammel". Da er den voksne mannen forteller, mens narrator er den lille jenta - hun blir en innøvd "fortellerstemme".

Fortelleren velger vanligvis å la narrator introdusere jeg-personer, deretter går han/hun over til å spille personen, så "oppdages" de andre i narrativen gjennom jeg-personens blikk. Det finnes et unntak og det er når man har to antagonister, altså to motsetninger, da kan begge personene introduseres samtidig. Et eksempel på det kan vi se i "Vinden og solen" som er på videoen "16 fabler".

I flere av fortellingene er narrator(gjennom forteller) synlig i innledningen og litt underveis - dette vil du få se eksempler på.

For lettere å forklare vil vi bruke en tegneseriemetafor:

Narrator gir opplysninger og viser aktørenes tanker og følelser. Narrator kommer oftest til uttrykk ved blikkontakt med kamera.
Aktørenes rolle forklares i neste avsnitt.

Under følger eksempler på hvordan narrator er tilstede i fortellingen "Bjørnen og biene". Når det står "innskudd", betyr det at det er en innskutt kommentar fra narrator.

1. avsnitt

NARRATOR lokaliserer skogen/trærne . Hun har blikkontakt med kamera, men bryter blikkontakten når hun lokaliserer trærne (høyre - venstre - høyre). Legg merke til tendensen med å blunke hver gang hun har lokalisert et "tre". Dette henger sammen med endring i blikkretning og indirekte med syntaktisk grense - det kan altså være en slags setningsmarkør.  Blunk avslutter lokalisasjonen, og narrator gjenopptar blikkontakten.

NARRATOR introduserer BJØRNEN. Hun har blikkontakt med kamera på "BJØRN" og i starten (ansatsen) til gå-tegnet. Hun blunker når hun starter å agere bjørnen, dette avslutter presentasjonen. Legg også merke til løftede øyenbryn før og under BJØRN, dette markerer et tematisert ledd ("Se mitt språk!" s. 182). De hevede øyenbrynene er med på å understreke at det er BJØRNEN og dens tur i skogen som er tema.

BJØRNEN går gjennom skogen.  Narrator blunker og bryter direkte blikkontakt når hun "viser" bjørnen og hun har blikkretning mot venstre.
Innskudd: NARRATOR forteller hva bjørnen leter etter - det er ikke bjørnen som forteller dette.

Nikk med blikkontakt avslutter innledningen. Dette er et "større" signal enn blunkingen som er brukt tidligere. Nikk viser grenser mellom setninger og mellom større ledd innenfor setningen. Bevegelsene er kraftigst mellom hele setninger og avsnitt. ("Se mitt språk!" s. 181).

2. avsnitt

Bjørnen får øye på en trestamme med hull. Den tenker det kan være honning oppi. Det er den veldig glad i.
Innskudd: NARRATOR forteller hva bjørnen har fått øye på

Innskudd:  NARRATOR gjengir bjørnens tanker  Merk bruken av "jeg": det referer ikke til Monica/narrator, men bjørnen. Dette tegnet tilsvarer norsk "den" eller "bjørnen", ikke norsk "jeg". Det er en av grunnene til at vi skriver det slik "INDEKS-c" eller slik "IND1" når vi glosser på tegnspråk, istedet for å skrive JEG som man ville gjort i en oversettelse til norsk.

Et viktig poeng i denne sammenhengen er at Bjørnen aldri ser inn i kamera, bjørnen snakker aldri til tilhørerne. Bare narrator kan henvende seg til kamera. Selv om bjørnens tanker er gjengitt som om det var direkte tale kan det ikke misforstås, for bjørnen snakker ikke til noen andre i fortellingens univers.

Avslutter "avsnittet" med nikk . Nok et signal om at man nå går over i et nytt avsnitt eller en ny setning.

3. avsnitt

Her kommer to eksempler på bevegelser som overlapper med mimikk, og orale komponenter. Dette fungerer som kommentarer til det som skjer, for det er ikke bjørnen som nikker, løfter øyenbrynene og former munnen til "å". Med overlapping menes at narrator agerer bjørnen samtidig som hun kommenterer det bjørnen gjør. På en måte ser vi her både aktøren "bjørn" og narrator.

Overlapping 1 mimikk "og så begynte den (å gå)"

Overlapping 2 oral komponent

Her er et eksempel på hvordan narrator går fra en aktør over til en annen.

Overgang, med blikkontakt - Legg merke til bevegelsen som "fryses" før narrator henvender seg direkte til kamera.

NARRATOR introduserer BIEN - Dette er den eneste gangen narrator presenterer bien. I fortsettelsen er ikke dette nødvendig fordi vi nå kjenner biens positur, slik at det er nok å se den for å skjønne hvem det er snakk om.

BIEN får øye på noe - Her er nok et eksempel på at narrator agerer samtidig som hun kommenterer: hun har biens positur, mens høyre hånd er narrators kommentar. Bien peker ikke med vingen..

Innskudd: Hva bien ser - Narrator ser i kamera og forteller hva bien ser.

Innskudd: Hva bien tenker - Narrator ser i kamera og forteller hva bien tenker.

BIEN - Narrator bryter blikkontakt når hun går over til å agere bien.

 

4. avsnitt

Bjørnen blir stukket på nesen.

Narrator bytter tilbake til BJØRNEN som jeg-person  - merk blikkontakt i overgangen. Merk også at det er akkurat samme positur som vi "forlot" bjørnen i
-Se tilbake til avsnittet over, der vi forlot bjørnen

 

Eksempler på narrator i andre tekster:

Reven som mistet halen sin - dette er en innskutt fortellerkommentar

Ravnen og svanen - dette er en fortellerkommentar som kanaliserers gjennom en av aktørene

 

Oppgaver

 

1
Se på disse klippene og diskuter hvordan narrator kommer til uttrykk.

Innskudd: Hva bjørnen føler

Innskudd: Hva bjørnen føler

Innskudd: Hva bjørnen slår til

Innskudd: Hva resultatet blir

2

Analyser tekster du selv har laget og se hvordan du bruker narrator. Kan du gjøre mer bruk av narrator, eller bør du redusere bruken?

3

Lag en narrativ. Du kan enten finne på en historie selv eller gjenfortelle fra et eventyr eller en fabel. Sammenligne den teksten du har laget nå med det du har laget før. Ser du forskjell på hvordan narrator kommer til uttrykk før og nå?

4 - denne oppgaven kan du løse i Tegnbehandler

Finn eksempler i de ulike tekstene på fortellerkommentarer. Beskriv hvilken funksjon de har; eks:

 

 


Aktør

Aktører er skikkelser i fortellingen. Aktørene viser handlingen og ytre uttrykk. Fortelleren spiller rollene til de ulike aktøren. Vedkommende formidler altså aktørenes replikker, hva eller hvem aktøren for øyeblikket forholder seg til, samt aktørens handlinger og positurer.

Ved såkalt rollebytte byttes det mellom to komplementære rammer, som alltid bare har en jeg-person hver.

Her er et eksempel fra Bjørnens synsvinkel

Her er et eksempel fra biens synsvinkel

Når narrator har beskrevet de ulike aktørenes positur kan han/hun enkelt skifte mellom dem simpelthen ved å innta posituren til aktørene. Det er ikke nødvendig å si f.eks. bjørn/bie gjentatte ganger. Narratorens fortellermåte viser skiftet. I "Bjørnen og biene" sies "bjørn" og "bie" kun en gang hver, deretter brukes aktørene til å få frem samspillet og lage liv i narrativen.

Aktøren er maksimalt synlig, forteller (narrator) tilsvarende usynlig:

Mannen og katta - her ser vi at forteller bruker aktørene for å gi faktainformasjon, dermed prøver han å gjøre seg selv usynlig. Det er en sjangerkonvensjon i fortelling at man ønsker mest mulig handling og søker å skjule fortelleren maksimalt. Forteller "gjemmer seg bak aktøren".

Eksempler på tydelige aktører i fortellingen:

Bytte mellom den gamle reven og reven uten hale

 

Introduksjon og presentasjon av aktør

Kan plasseres i referanserammen gjennom narrators perspektiv som når den gamle reven introduseres. Den kan også plasseres gjennom en av aktørenes perspektiv, som når svanen introduseres og beskrives av ravnen. I dette klippet er også narrator og den andre aktøren tilstede. De gangene det er blikkontakt med kamera er det narratoren vi ser, mens aktøren "svane" beskrives og lokaliseres på motsatt side av aktøren "ravn".

Introduksjon følges ofte av en beskrivelse rettet mot kamera/mottaker. Denne beskrivelsen kan inneholde:

Når beskrivelsen av aktøren er avsluttet, kan narrator bryte blikkontakt og gå over til aktørens perspektiv. Brudd i blikkontakt er mer eller mindre et signal om at det nå byttes til aktørens perspektiv - som når den unge mannen gir katta melk. Som nevnt ovenfor gjør beskrivelsene i introduksjonen at narrator lett kan vise hvilken av aktørene som fremstilles til enhver tid, uten å si direkte hvem det er.

Oppgaver

1

Sammenlign introduksjonen av "den unge mannen" og introduksjonen av "Venus" i "Den unge mannen og katta".
tips: peking kan være lokalisasjon.

2

Fortell "Bjørnen og biene" kun ved hjelp av å bruke aktører. Narrator skal vær helt fraværende. Hva skjer med teksten?

3

Bruk Tegnbehandler og lag lenke på noen eksempler der de ulike aktørene i fortellingen er i fokus. Beskriv hvordan forholdet er mellom dem og hvordan fortelleren viser hvem som er i fokus til enhver tid.

4

Bruk Tegnbehandler og lag lenker på de stedene i tekstene der det byttes mellom ulike aktører.

 


Narrator vs. aktør

Forholdet mellom narrator og aktører minner om forholdet mellom dukkemester og dukker fordi narrator kan komme med kommentarer til aktørenes atferd underveis. Det er narrator som styrer aktørene og ikke omvendt. Narrators kommentarer kan også sammenligne med tegneserier der man for eksempel bruker tankebobler.

Det er forskjell på hvordan aktørene opptrer i norske tekster i forhold til tegnspråktekster. I en norsk fortelling er jeg-personen den aktøren som pronomenent "jeg" viser til (utenom direkte tale). Mens jeg-personen i tegnspråkfortellinger er den som "har kroppen"/er midtpunkt i referansesrammen.

I "Bjørnen og bien" er Bjørnen er hovedpersonen i fortellingen. I norske tekster vil (vanligvis) fortelleren velge mellom konsekvent første-persons hovedperson, en "jeg"- fortelling, eller tredjeperson, en "han/hun(Bjørnen)" - fortelling. Hvis hovedpersonen er jeg-person, er han/hun også den eneste jeg-personen.

I tegnspråk kan vi gjøre det på andre måter, som i "Bjørnen og biene". Der velger fortelleren en løsning som er typisk for tegnspråkfortellinger: Historien fortelles i størst mulig grad fra en jeg-persons synsvinkel - men denne kan bytte mellom forskjellige aktører, såkalt rollebytte. Den kan derfor ha flere "jeg-personer".

Eksempel fra Bjørnens synsvinkel, der narrator bruker "jeg"

Eksempel fra bienes synsvinkel, her bruker ikke narrator pronomenet "jeg", men tar bienes synsvinkel

 

Oppgaver

1

Det ble antydet at man kan finne trekk fra tegneserier i tegnspråkfortellinger, er du enig i det? Finn eller lag eksempler på dette.

 

2

Finn en annen av Æsops fabler og gjenfortell den. Analyser den og se på hvordan du bruker lokalisasjon, forhold mellom aktørene og fortellerperspektiv? Se på andre tekster du har laget tidligere, ser du noen forandringer i hvordan du bygger opp teksten nå som du har lært litt mer teori?


I en faktaktekst brukes ikke rollebytte og aktører i samme grad som i en fortelling. I fortellinger brukes aktørenes perspektiv i størst mulig grad, framfor narrators, det ser vi på Ravnens landing. Narrator bruker kroppen som referent for å beskrive landingen. I motsetning til dette kan vi se på faktateksten F-14, der narrator ikke gir slipp på sitt perspektiv. Når han beskriver landing av et F-14 fly bruker han ikke kroppen til å representere flyet, men hånden. Dette er et trekk vi ser i F-14, men det er ingen fasit på hvordan man gjør det i en faktatekst. Vi ser også trekk fra narrativer i faktatekster.

 


Kilder:

Greftegreff, Irene: Analysekategorier hentet fra upublisert manuskrift utarbeidet ved HiST, avdeling for lærerutdanning og tolking.
Greftegreff, Irene: Bilder fra "Den unge mannen og katta".

En takk til Irene Greftegreff for veiledning, diskusjon, analyser og teorinotater. Dette er stoff som vil bli publisert av Greftegreff senere.
Veiledning, tips etc. har vært til god hjelp under arbeidet med denne veiledningen.

Malmquist, Ann Kristin og Mosand, Nora Edwardsen: "Se mitt språk!", Døves forlag 1996 (kan bestilles hos Møller kompetansesenter).

Møller kompetansesenter, 1997: 16 fabler.

Litteratur til videre lesing:
Ahlgren, I. (1990). Deictic pronouns in Swedish and Swedish Sign Language.
In S. Fischer & P. Siple (Eds.), Theoretical Issues in Sign Language.
Research: Linguistics. Chicago, IL: The University of Chicago Press.

Ahlgren, Inger & Brita Bergman (1989) Preliminaries on narrative discourse in Swedish Sign Language. Siegmund Prillwitz and Thomas Vollhaber (eds.): Current Trends in European Sign Language Research . Hamburg: Signum Verlag.

Bergman, Brita (1990) Grammaticalization of location. Edmondson & Karlsson (ed.): SLR '87: Papers from The Fourth International Symposium on Sign Language Research . Hamburg: Signum-Press.

 


Oversettelse

Ressurs:

Klikk her for å se Odd-Inge Schröder fortelle om sin erfaring med oversettelse av Lukas-evangeliet.
(det kan også sees på Ressursvideo 11)


Kildespråk = språket det skal oversettes fra
Målspråket = språket man oversetter til

 

Eventyrene på denne CDen er gjenfortalt til tegnspråk. Noen av dem er gjenfortalt fra norske tekster, noen av dem er gjenfortalt fra Amerikansk tegnspråk (ASL).

"Den unge mannen og katta" og "Reven som mistet halen sin" er begge gjenfortalt etter norske tekster. Mens "Bjørnen og biene" og "Ravnen og svanen" er gjenfortalt fra ASL-tekster.

Fortellerne i de norske versjonene har kun fått lese/se originalteksten et par ganger slik at de husket innholdet.
En gjenfortelling er mindre forpliktende enn en oversettelse. Om man velger å oversette eller gjenfortelle vil avhenge av tema i teksten eller rammene for oversettelsen. I et eventyr er målet ofte å formidle et moralsk poeng, da er det viktigst at dette kommer fram. Det gir den som gjenforteller relativt stor frihet til å forme fortellingen. I slike tilfeller snakker vi om gjenfortelling. Når man snakker om "oversettelse" av dikt , sies det ofte at det er gjendiktet. Du kan selv tenke deg hvor vanskelig det er å oversette dikt fra et språk til et annet, for eksempel hvis forfatteren har brukt mye lek og spill med ord - ord som ikke finnes eller som betyr noe annet i målspråket. Det krever mye kunnskap, kreativitet og språkfølelse for å gjøre en god jobb med gjendikting.

Når man oversetter er man mer bundet av kildeteksten og har mindre frihet til å gjøre endringer. Hvis man oversetter tekster fra bibelen, er det strenge regler for hva man kan tillate seg. Det er et krav fra Det Norske Bibelselskap at man skal gå helt tilbake til den originale, greske versjonen av bibelen når man skal oversette den til nye språk. Da Lukas-evangeliet ble oversatt til tegnspråk måtte Odd-Inge Schröder gjøre et stort forarbeid med å forstå tekstene ut fra originalen. Hvordan den oversettelsesprossen var kan du lære mer om ved å se Odd-Inge fortelle om sitt arbeid på Ressursvideo 11 eller ved å klikke her.

En av norges mest kjente diktere, Olav H. Hauge, oversatt selv flere diktsamlinger fra andre språk, han sa dette om oversetting: "Ei umsetjing bør vera som ei podekvist frå eit tre. Ha same eigenskapar som mortreet". Han sa også at poesi var umulig å oversette, men at han ville prøve det umulige (Øvergaard, 2004).

 


Teori om oversettelse

Kommunikasjon er det viktigste når vi snakker om oversetting. Vi snakker om mening og ikke ord/tegn i denne sammenhengen. Kommunikasjon kommer av det latinske ”communis” som betyr "å gjøre felles".

 

Faser i oversetting

Oversettelsesprosessen går i flere faser. Vi kan dele dem inn i 3 deler. Målet er å oppnå ekvivalens, men hva er det?

Ekvivalens: en oversatt tekst må være ekvivalent med kildeteksten, altså den teksten vi skal oversette fra. Målteksten er selve oversettelsen, det er den som er målet. Ekvivalens betyr kommunikativt likeverd - begge tekstene formidler det samme med alt det innebærer av informasjon, tvetydighet osv. Mottakeren av teksten skal ha samme opplevelse uansett hvilket språk den formidles på. Det er ikke alltid vi kan oppnå dette, rett og slett fordi språkene hører til ulike kulturer og vår kultur preger hvordan vi oppfatter en tekst.

De tre fasene:

Forståelsesfasen: I denne fasen kreves det at oversetteren må forstå teksten som skal oversettes. Det betyr at vedkommende må forstå hva ord og tegn betyr i ulike sammenhenger. Hvis oversetteren ikke forstår de ulike nyansene i språket det oversettes fra, er det ikke mulig å formulere en god oversettelse. Her har jeg et eksempel fra norsk, som du kan prøve å oversette til tegnspråk:

Ordet "speider".
Han speidet etter ørn
Hun synes det er gøy å være speider

Hva er riktige oversettelser her?

Det er også viktig å forstå tvetydighet, altså om noe har dobbeltbetydning. Oversetteren må respektere stilen i kildeteksten. Har forfatteren brukt et komplisert språk, kan ikke oversetteren forenkle språket. Når vi oversetter en tekst, er det ikke bare selve teksten vi oversetter, vi må også ta med i betraktning det vi vet om kulturen i kildespråket. Et eksempel på dette er begrepet "nigger", dette er et negativt begrep som har rasistiske undertoner og som er viktig for oversetteren å kjenne til. I oversettelse mellom tegnspråk og norsk er tegnet for "taletrening" (ba-ba) et eksempel på tegn det er viktig å forstå historien bak. Dette tegnet er ofte negativt ladet fordi mange døve, spesielt voksne og eldre, har ubehagelige minner fra taletrening. Denne kunnskapen om kulturen og historien i kildespråket kan vi også kalle realkunnskap.

Oversetteren må se på på tekstens helhet og funksjon, det er ikke nok å oversette den på detaljnivå, altså ord for ord eller tegn for tegn.

Overføringsfasen: Denne fasen er sluttproduktet av forståelsesfasen. Det er når den som oversetter overfører fra det ene språksystemet til det andre. Oversetteren må ha forstått innholdet i kildeteksten og er på vei mot å formulere innholdet på målspråket. Selv om man er tospråklig og lett kan skifte mellom to språk, betyr ikke det nødvendigvis at man er flink til å oversette mellom språkene. Først når man har utdanning og trening i å oversette, kan tospråkligheten være en fordel i oversettelsesarbeid.

Noen ganger skjer oversettingen ord for ord/tegn for tegn og noen ganger må ord, uttrykksmåter og setninger skiftes ut. En amerikansk oversettingsteoretiker som heter Eugen Nida sammenligner oversettelse med det å gå over en elv. Noen ganger kan en gå rett over, noen ganger må man gå lenger ned langs elva for å komme over.

Formuleringsfasen: Dette er den vanskeligste fasen. Det er ikke nok å bare forstå innhold og mening, man må også finne dekkende formuleringer i målspråket. Vi er vanligvis best til å formulerer oss på vårt morsmål. De fleste som oversetter, oversetter til sitt eget morsmålet. Dette betyr at de hele tiden må jobbe for å utvikle og forbedre morsmålet sitt slik at de kan bli enda bedre oversettere. Når man oversetter skjønnlitteratur, må man også ha en viss forfatterevne selv.

Det er mange utfordringer i oversettelse fordi man er bundet av kildeteksten, men hvis man kjenner til og har mange ord/tegn å spille på i oversettelse, blir det lettere å formulere seg. For å øke sitt eget ord/tegnforråd kan man trene ved blant annet å bruke ordbøker. Dette er en ekstra utfordring ved oversettelse til norsk tegnspråk fordi vi fremdeles mangler en tegnordbok som er omfattende nok.

 

Utfordringer ved oversettelse fra norsk til tegnspråk

Kultur er viktig i oversettelse. Hvilken kultur kommer teksten fra og hvilken kultur skal den oversettes til? Hva gjør vi for eksempel når vi skal oversette en norsk tekst til tegnspråk og teksten inneholder masse lydbeskrivelser? Mange døve vil ikke kjenne seg igjen i beskrivelsene og mangler kanskje tegn for å beskrive disse.

Når man skal oversette til tegnspråk må man velge aktør etter teksttype og målgruppe. Ikke alle aktører passer til alle teksttyper. Noen passer til å formidle til små barn mens andre passer bedre til andre typer tekster.

Det er viktig at ikke kildespråket påvirker målspråket. Dette ser vi ofte i tekster som er oversatt fra norsk til tegnspråk. De er ofte for mye preget av det norske kildespråket. Det kan se ut som om vi aksepterer mer av en slik påvirkning, enn det vi aksepterer om vi oversetter fra tegnspråk til norsk.

Organisering av teksten kan være en utfordring. En norsk tekst kan begynne midt i en situasjon eller en handling, noe som ikke alltid vil passe bra i en tegnspråktekst. Av den grunn må man gjerne omorganisere innholdet når den oversettes til tegnspråk.

Noen norske tekster har en autoral synsvinkel, altså blir alt beskrevet utenfra. I en tegnspråktekst vil ikke fortelleren kunne stå helt utenfor. Det betyr at man må finne språklige løsninger som gjør at kildetekstens intensjon blir bevart til tross for at personen som forteller på tegnspråk uansett vil prege oversettelsen.

Noen praktisk tips når man skal oversette til tegnspråk:

- Ord eller navn som ikke har egne tegn bør ikke staves hver gang de nevnes. Man bør heller lage referansetegn.
- Tenk på det kulturelle aspektet.
- Noen ganger er det greit å låne begreper fra andre språk, som for eksempel når det er et virkemiddel som bør være med for at man skal formidle noe spesielt - husk at målet er å få til kommunikativt likeverd.

 

Utfordringer ved oversettelse fra tegnspråk til norsk

Tegnspråk har en del faste tegnuttrykk som ikke har en norsk munnstilling, mange av disse uttrykkene kan ikke oversettes med et enkelt norsk begrep. De kan også ha ulik betydning i ulike sammenhenger.

En tegnspråktekst kan være morsom fordi fortelleren bruker mange morsomme non-manuelle komponenter og visuelle beskrivelsene. Disse nyansene kan det være vanskelig å få frem i en norsk tekst. Det har lett for å bli kjedelig og tørt i den norske versjonen.

 

Erfaringer ved oversetting av bibelen til tegnspråk

Oversettelse begynte med at man ville oversette bibelen til flere språk.

Odd-Inge Schröder har oversatt Lukas-evangeliet til tegnspråk. Dette har du kanskje allerede sett ham fortelle om. Hvis ikke, så se i starten på dette kapittelet. Klikk her for å se. Du kan også se dette på Ressursvideo 11.

Schröder støtte på en rekke utfordringer. Vi nevner noen av dem her.

Det er en utfordring å oversette fra en grafisk lineær tekst til en tekst som er simultan og sekvensiell, fra Koine-Gresk til Norsk tegnspråk. Det er også utfordrende å oversette fra et skriftspråk som nå er dødt, til et levende gestuelt språk uten skriftspråk.

Noen av de språklige utfordringene Schröder støtte på, var:

Sitatet ”ingenting er umulig for herren”. Årsaken til utfordringen er at Norsk tegnspråk ikke har passiv form og setningen må derfor endres til aktiv form i oversettingen. Da blir løsningen ”Gud kan alt”.

Jesus på korset. Man ser for seg at Jesus snakker alle språk, også tegnspråk. Men dette fører til et logisk brudd når Jesus henger på korset. Jesus og de to kriminelle som ble korsfestet sammen med ham snakket sammen. I en oversettelse til tegnspråk kan dette virke latterlig; at Jesus tar ned hendene og snakker på tegnspråk når han henger på korset. Schröder valgte da en løsning der han først sier ”Jesus snakker” før han oversetter fortsettelsen. Altså at det i oversettelsen blir sagt at Jesus er hørende og han taler.

 

Litteratur og kilder:

Lomheim, Sylfest: Omsetjingsteori - ei elementær innføring, 2. utgave. Universitetsforlaget 1995

Schönstrøm, Krister: Forelesning om oversetting, 1999

Rapport fra "Seminar om oversetting" i Trondheim - erfaringsutveksling mellom Norge og Sverige, 1999

Øvergaard, Wenche: Frå Minnesota til Hardanger. Ei nærlesing av tre dikt av Robert Bly og Olav H. Hauges omsetjing av dei. Hovedoppgave fra Universitetet i Tromsø, 2004

 


Oppgaver

Skriv ut de norske oversettelsen av eventyrene:

"Den unge mannen og katta"

"Reven som mistet halen sin"

 

Se på ASL versjonen av disse eventyrene:

"Bjørnen og biene"

"Ravnen og svanen"

Selvstudium og diskusjon i tilknytning til tekstene som er gjenfortalt fra norsk

Selvstudium og diskusjon i tilknytning til tekstene som er gjenfortalt fra ASL

Oppgaver


Sakpreget tekst

Hovedkriteriet for å karakterisere en tekst som sakpreget, er at den er organisert tematisk, det vil si at informasjonen i teksten er delt opp, eller forsøkt delt opp, i i hensiktsmessige kategorier, og at den har til hensikt å informere. Som kontrast, vil narrative tekster ofte organisere handlingsforløp kronologisk eller episodisk. (Amundsen 2002, s.5-6)

Sakprosatekster er tekster som forteller fakta eller noe som har skjedd.
Eksempler på sakprosatekster på norsk er: nyhetsartikler, reportasjer i avis eller ukeblad, lærebøker, leksikon, referater, utredninger, kontrakter og rapporter.

Eksempler på sakprosatekster på tegnspråk er nyhetsopplesning på tegnspråk, faktatekster på video, reportasjer på tegnspråk, foredrag, debatt og intervju.

Sakprosatekster deles inn i forskjellige kategorier. Vi snakker om informative tekster som er tekster som gir informasjon. Appellative tekster er tekster som har som mål å påvirke mottakeren. Et eksempel på det er reklametekster. Ekspressive tekster avspeiler forfatterens følelser og holdninger. Det er språkets ekspressive funksjon.

Språket har også en estetisk funksjon - det er de virkemidler som brukes for å gjøre teksten "synlig" for mottakeren. Vi kaller det ofte kreativ språkbruk. En tekst inneholder vanligvis litt av alle elementene over, men hovedvekten ligger vanligvis på en funksjon.

 

Oppsummering av ulike elementer i sakprosatekst

Etter en modell fra Tekst og tanke. Norsk for grunnkurset. Lære og Litteraturbok . Aschehoug. 2000

 

 


Om F-14

Denne teksten er forfattet av Kjetil Rønning, han fremfører den selv og har også redigert opptakene. Det er altså en original tegnspråktekst og gir en god pekepinn på hvordan en god faktatekst på tegnspråk bør være.

Forfatteren er meget interessert i og kan mye om fly. Det vil si at han har det vi kaller bakgrunnskunnskap som gjør ham i stand til å fortelle mye om temaet. Å ha bakgrunnskunnskap vil si at vi har kunnskap om noe, denne kunnskapen gjør oss i stand til å forstå nye opplysninger som omhandler det aktuelle temaet. For dem som har bakgrunnskunnskap om fly, vil innholdet i "F-14" være greit å oppfatte, mens det vil være motsatt for dem som ikke har noen kjennskap til det. Når vi skal lage en faktatekst er det viktig å tenke på hvilken bakgrunnskunnskap mottakerne av teksten har.

F-14 er oversatt og glosset av Irene Greftegreff.

Klikk her for å se analysen

I det følgende beskriver vi elementer i teksten som kan være interessante å diskutere i klassen. I tillegg får du tips om hvordan du selv kan arbeide med sakprosatekster.

Når du selv skal lage faktatekst, kan du ha god nytte av å se hvordan Kjetil Rønning gjør det. Her er noen eksempler på elementer han har med og som er med på å gjøre teksten til en god og informativ tekst.

historikk rundt flytypen

målet med flytypen

staving av ord og begreper han ikke har tegn for

staving av ord og begrep han har tegn for, men som ikke er allment kjente

han forklarer noe som er ukjent ved hjelp av noe som er kjent

han beskriver utseende på flyet i starten...

og går tilbake til noe av elementene og utdyper med forklaring senere i teksten


Blikkbruk

I denne teksten er det lite endring av synsvinkel, alt fortelles gjennom fortellerens synsvinkel. Det ser vi av blikkbruken, han bryter sjelden øyekontakt med kamera:

Bryter nesten ikke blikkontakt med kamera

Dette er en sjangerkonvensjon for saklige tekster på tegnspråk.

For å illustrere forskjellen i sjangerkonvensjon i forhold til fortellinger, kan man se på hvordan landing med F-14 beskrives i forhold til Ravnens landing på vannet. Som vi ser bryter Kjetil Røninng blikkontakt når han beskriver selve landingen, slik som Kevin Eide gjør. Forskjellen er at Eide bruker kroppen som proform, mens Rønning kun bruker hendene.

I noen tilfeller bryter han øyekontakt for å se på nye referenter som introdusereres:

Eksempel 1
Eksempel 2

Her ser man også hvordan forfatteren bruker blikket til å lokalisere referentene i tillegg til de manuelle markørene.


Oppgaver

Selvstudium og diskusjon

Oppgaver

  1. Gjenfortell F-14 på din måte.
  2. Lag en faktatekst om noe som interesserer deg. Tenk at den som er mottaker av teksten ikke kan noe om dette temaet.

Jobb prosessorientert med tekstene, bruk gjerne Tegnbehandler som verktøy. Lag minimum to versjoner


Oppgaver som kan løses i Tegnbehandler

  1. Klipp ut de delene av teksten du ikke forstår. Jobb sammen med en eller flere medelever. Er det noen andre som forstår? Hva kunne forfatteren av teksten ha gjort annerledes for å sikre at dere oppfattet innholdet bedre?
  2. Lag lenke på de stedene i teksten som hører sammen, der Kjetil Rønning beskriver først og forklarer etterpå. F.eks. disse to delene:

    han beskriver utseende på flyet i starten...

    og går tilbake til noe av elementene og utdyper med forklaring senere i teksten

  3. Lag lenke alle steder forfatteren flytter blikket bort fra kamera - hvilken type informasjon formidler han når han gjør det?

 


Kåseri

Ordet kåseri kommer fra det franske ordet "causer", som betyr å prate eller snakke. Det er altså en muntlig sjanger. Kåseriet startet som en avissjanger på begynnelsen av 1800-tallet. I Norge har vi lang tradisjon for kåserier på radio.

Et kåseri er subjektivt og ekspressivt. Hvordan tema er behandlet er preget av kåsørens personlige meninger. Humor og ironi brukes ofte som virkemidler i kåseri for å understreke poengene selv om det kan være alvorlige tema som tas opp. Et kåseri skiller seg også fra en saklig tekst ved at det i kåseriet ofte dukker opp overraskende tanker og sammenligninger. Kåseriet har ofte en moral det vil formidle. Framføring av kåseriet er viktig for å få fram innholdet. Kåseriet har ofte samtaleform, det er som om forfatteren snakker direkte til leseren. Kåsøren må kunne ta seg selv uhøytidelig og bruker ofte overdrivelser, ironi og språklige bilder for å få frem budskapet.

All teori som er skrevet om kåseri tar utgangspunkt i norsk. Det er foreløpig ikke skrevet noe spesielt om kåseri på tegnspråk, det er heller ikke noen tradisjon for kåseri på tegnspråk. Det betyr ikke at ikke det finnes i en eller annen form. I det følgende vil vi prøve å gi en pekepinn på hva som kan kjennetegne et kåseri på tegnspråk. Det gjør vi ved å vise til konkrete eksempler fra Trine Våges kåseri "Gull i munn...".

Klikk under for å se eksempel på:

at kåsøren ikke tar seg selv høytidelig
- her fleiper hun med seg selv som barn

at kåseriet er preget at kåsørens personlig meninger
- kåsøren gir her klart uttrykk for at hun misliker situasjonen

samtaleform
- hun henvender seg direkte til mottaker

ironi
- hun ironiserer over lærernes "profesjonalitet"

moral
- her mener vi at moralen i teksten kommer språklig til syne

overdrivelser
- hun overdriver folks reaksjoner for å sette det hele på spissen

overraskende tanker og sammenligninger
- at stemmen blir sammenlignet med en frosk

Når det gjelder humor, så ligger det under i hele teksten ofte ispedd ironi og sarkasme. Moralen i teksten er også gjennomgående og ikke nødvendigvis eksplisitt uttalt. Over foreslår vi at noe av moralen i teksten også kommer språklig til syne.

Språklige virkemidler, non-manuelle komponenter og kroppspråk er med på å understreke poeng og få fram ironi og humor.

For å lese et norsk kåseri, klikk her.


Oppgaver

Selvstudium og diskusjon

Oppgaver

  1. Lag ditt eget kåseri. Arbeid prosessorienter med teksten. Husk at det er utfordrende å lage kåseri og det krever trening. Det kan være lurt å starte med å lage en kort tekst med få virkemidler.

 


Tekstskaping

Her er det tre tekster som springer ut fra samme tema, nemlig "Karamelloppskrift". Den første av Guri Amundsen er utgangspunktet for de to andre. Disse tre tekstene viser hvor forskjellige resultat man kan få ut fra samme utgangpspunkt når man jobber med tekstskaping.

Alle tre tekstene er et førsteutkast og Guri Amundsen sin har vært utgangspunktet for de to andre, den ble tatt opp i studio med bare en annen person til stede. De to andre er tatt opp i et klasserom, der en hel gruppe var tilstede. Cathrine Stensrud har blikkontakt med kamera, mens Torill Lorentzen kommuniserer med de som er tilstede.

"Karamelloppskrift" av Guri Amundsen

"Karamelloppskrift" av Torill Lorentzen

"Karamelloppskrift" av Cathrine Stensrud

Når du skal jobbe med å skape dine egne tekster, enten ut fra selvvalgt emne, eller med utgangspunkt i noe som allerede er fortalt, så kan det være lurt å jobbe prosessorientert. Teknikk for å jobbe prosessorientert og teknikk for hvordan skape en fortelling, står det om i Ressursheftet til læreren under "Tekstskaping". Bruk de erfaringene du har fra tekstskaping i arbeidet med disse tekstene.


Selvstudium og diskusjon

Oppgaver

  1. Denne oppgavene bør du løse ved å bruke Tegnbehandler.

    Jobb med tekstene hver for seg og del dem inn slik:
  1. Nå har du et bedre grunnlag for å studere ulikhetene mellom de tre tekstene og svare på disse spørsmålene:
  1. Lag din egen versjon av denne teksten.
    Før du starter, skal du bestemme deg for hva som er målet med teksten. Skal det være instruksjon til andre som skal lage karameller, eller skal det være en tekst der du informerer om hvordan du selv gjør det? Eller noe annet? Målgruppe er altså viktig å tenke gjennom.
  2. Oversett denne oppskriften til tegnspråk, lag flere versjoner med ulikt formål. Du kan også velge en annen oppskrift som du kjenner godt, hvis du heller vil det.
  3. Lag en instruksjonstekst, velg tema selv. Det kan være knyttet til studiretningen din eller noe du driver med på fritiden. Det er en fordel hvis du forteller om noe du kan godt selv. Definer mottakergruppe; skal det være noen som ikke har kjennskap til området, eller er det noen som kjenner til det fra før? Tenk nøye gjennom formidlingsmåte i forhold til alderen på målgruppen og i hvilken situasjon du tenker deg at du skal presentere teksten.

 

Tilleggsressurser

Video:

"16 fabler", Møller kompetansesenter 1997

"Poesi 1" og "Poesi 2", Møller kompetansesenter 2002. På nr. 2 er det tre utgaver av "Krig" der man kan studere rollebytte og synsvinkelskfit som foregår uten at rollene i fortellingen navngis

Ressursvideo 1, Møller kompetansesenter 2002

Ressursvideo 7 , Møller kompetansesenter 2003

4 noveller, Møller kompetansesenter 2004 (også på DVD)

 

Kilder:

Amundsen, Guri: Tekstskaping på tegnspråk - semesteroppgave i Anvendt språkvitenskap, 1996
Amundsen, Guri: "Sjanger i emning? - En global sjangerorientert diskursanalyse av en sakpreget tegnspråktekst", Semesteroppgave i hovedfagsemne AVS304, Institutt for språk og kommunikasjon NTNU, 2002

Halvorsen et. al: Tekst og tanke Norsk for grunnkurset. Lære og Litteraturbok . Aschehoug. 2000 og
Tekst og tanke Norsk for VKI og VKII Lærebok . Aschehoug 2003

Mehlum, Anders: Sakprosa og læringsområder, Høgskolen i Sør-Trøndelag, avd. for lærerutdanning 1995

VOX Voksenopplæringsinsstituttet

Æsop: Æsops fabler

 

Utarbeidet av Torill Ringsø