Webhefte 3


cancel

Historien bak dagens en-håndsalfabet

 

Innledning

           

Håndalfabet fantes i miljø der man ikke fikk eller ikke kunne snakke. For å finne et håndalfabet måtte man kunne bokstavere. Under renessansen var det ikke allmenn kunnskap blant folket å beherske skriften. Den som fant et håndalfabet måtte være en utdanna person.

Primitivt håndalfabet
Italieneren Giovanni (Battista della Porta, 1535-1605/15) oppfant et primitivt håndalfabet. Han pekte på ulike kroppsdeler, for eksempel A = auris (øre), B = barba (skjegg), C = caput (hode), D = dentes (tann). (Beskrives i "De furtivis literarum notis", Neapel 1563.) Giovannis system ble på den tiden gang på gang omtalt av teoretikere, men vant aldri innsteg i døveundervisningen.

Klostermiljø
Bruken av håndalfabet har mange hundre års tradisjoner i de sydeuropeiske landene.
I enkelte klostermiljø ble håndalfabet brukt allerede på 1200-tallet. I klostermiljøet skulle man snakke så lite som mulig. Derfor fant munkene opp et system som gjorde at de kunne kommunisere diskret og med stil. De brukte mange varianter av håndalfabet.

 

Rosselius' håndalfabet

           
     
             
 

Tegnsamling
I år 1579 ble Cosmas Rosselius' verk, Tegnsamling ("Thesaurus artificiosae memoriae"), utgitt i Venezia. I dette verket finnes det fem plansjer med tre ulike typer av håndsalfabet og 52 ulike håndformer. De fleste av bokstavene har tre ulike håndformer. Men for S, T og V var det to håndformer og for X bare en håndform. Det var ingen håndform for J, K, R, U, W, Y eller Z. Håndformen skal ligne på den skriftlige bokstaven.

Et eksemplar av tegnsamlingen finnes på Det Kongelige Bibliotek i København og to eksemplarer finnes i Vatikanets bibliotek i Roma.

Spanjoler blir de første
Det påstås at spanjolene var de første som brukte håndsalfabetet i undervisning av døve.

Skriftebok
Den spanske munken, Fray Melchor de Yebra (1526-1586) var den første som skrev en bok ("Refugium informorum, por el padre Fray Melchior de Yebra"). Boken beskriver og illustrerer et håndalfabet (kalt det spanske håndalfabet) som faktisk skulle brukes blant døvstumme. Boken ble ikke utgitt før syv år etter hans død og var en slags skriftebok som inneholdt seks sider med avbildninger av et håndalfabet for at den døende skulle kunne skrifte selv om han hadde mistet sin taleevne. Den kunne til og med brukes for kontakt med døve om de lærte seg tegnspråket.

Påvirkning av skriftbilde
Det sjeldne verket inneholdt 22 bokstaver, som er uttrykt ved hjelp av 21 tegn, siden Y er det samme som Z. Yebras håndalfabet viser i mange bokstaver påvirkning av skriftbildet og likner derfor også Rosselius' bokstavtegn. Men noen tegn er helt frigjort fra skriften, som for eksempel A som tegnes med lukket hånd.

Yebra - Bonet
Yebras håndalfabet ble senere funnet igjen i den eldst bevarte læreboken i døveundervisningen som ble skrevet av Pablo Bonet i 1620. Nedenfor ser du Yebras illustrasjoner av håndalfabetet og Bonets spanske håndalfabet. Du ser at de er like.

 
Bonets håndalfabet
"Abecedario Demonstrativo"
 

Yebras håndalfabet

     

  1. Sammenlign Rosselius og Bonets håndalfabet og finn likheter og forskjeller.
  2. Sammenlign Yebras og Bonets håndalfabet og finn likheter og forskjeller.

 

Den første døvelærer

Flere bøker dokumenterer at en annen munk, Pedro Ponce de Leon (1520-1584) var den første døvelærer rundt midten av 1500-tallet. Ponce brukte håndsalfabetet, sannsynligvis det spanske, i sin undervisning av noen døve adelsmenn. Han blir kalt for døveundervisningens far.

På hans gravstein står det følgende: "Pedro Ponce har undervist døvstumme selv om Aristoteles forklarte at dette var umulig."

   

 

Den første boken for døvelærere kommer ut

   

Joan Pablo Bonet (1579-1629) tok over døveundervisningen etter Ponces død sammen med en annen. I 1620 i Madrid, utgav Bonet den første kjente boken for døvelærere("Bokstavenes forenkling og kunsten å lære stumme å tale"). Boka er delt i to deler. I den første delen inneholdt illustrasjoner av det spanske håndalfabetet. Bonet mente det var en viss likhet mellom stillingen til taleorganene og formen på bokstavene.

Rosselius - Yebra - Bonet
Det håndalfabetet Ponce og Bonet brukte fantes allerede i Rosselius' bok ("Artificosae Memoriae"), publisert i Venezia, 1579, 41 år før Bonets avhandling kom ut. Bonet måtte ha kjent til Yebras lille bok ("Refugium informorum"), for Bonets og Yebras system er nesten helt overensstemmende.

Håndalfabet i undervisningen
Bonet brukte skrift og håndalfabet i undervisningen. Han fastholdt at alle personer rundt det døve barnet skulle bruke håndalfabet eller skrive, ikke bruke tegn. Den døve skulle svare muntlig. Den første undervisningen hans bestod av å først øve inn det skrevne alfabetet, så håndalfabetet og lydene.

   

 

Det spanske håndalfabetet introduseres i Frankrike

   

 

Jacob Rodriguez Pereira (1715-1780) hadde en døv søster som han var interessert i å undervise. Han underviste henne med Bonets metode. I sin søken etter undervisningsmetoder for døveundervisning mottok han trolig bøker fra en venn i Spania så tidlig som i 1734. Muligens fikk han i en av disse se det spanske alfabetet av Bonet. Han leste også om Ponces undervisning og da kom Pereira på tanken å undervise andre døve. Pereira ble dermed den første franske døvelærer.

Gode resultater
I 1749 presenterte han en av sine beste elever for det franske vitenskapelige akademi i Paris. En gruppe som ble oppnevnt av akademiet undersøkte kvaliteten på og resultatene av Pereiras undervisningsmetode og kommenterte spesielt den viktige bruken av det spanske alfabetet. Som et resultat av undersøkelsen ble Pereiras prestasjoner anerkjent.

Revidert håndalfabet
Pereira påsto at han hadde utvidet og forsterket det spanske håndalfabetet slik at det passet fransk ortografi og uttale.

 

 

De l Epée og den første døveskolen
 

I 1760 møtte abbé Charles-Michel de l' Épée (1712-1789) uventet to døve tvillingsøstre i Paris og ble interessert i dem. Han bestemte seg for å undervise dem. Etterhvert underviste han flere døve.

Første døveskole
I 1770 grunnla de l' Épée den første offentlige franske døveskolen i Paris. Skolen regnes som den første døveskolen i verden. Skrift, tegn og håndalfabet ble de viktigste undervisningsmidler og all undervisning skulle skje på tegnspråk.

To-håndsalfabet
Det første håndalfabetet han brukte, var et to-håndsalfabet han hadde kjent siden barndommen. Det to-håndsalfabetet ble brukt blant hørende i de høyere skoler. Med det kunne de snakke med hverandre, uten å bli oppdaget når det var "overvåket lekselesing".

Gikk over til en-håndsalfabet
Senere gikk han gjennom litteratur og fant den spanske døvelærer Bonets omtalte bok ("Bokstavenes forenkling og kunsten å lære stumme å tale"). Da han fant det spanske en-håndsalfabetet i boken, gikk han og døveskolen over til dette.

Forskjellige dokumentasjoner
Noen dokumenter fastslår at de l' Épée var kjent med Pereiras undervisningsmetoder og brukte hans en-håndsalfabet i undervisning. Men et annet dokument fastslår som nevnt at de l`Epèe fikk tak i boken av Bonet (1620), og der fant han det spanske en-håndsalfabet.

Lærte av de l`Epèe
Det var mange som reiste til Paris for å lære av abbé de l`Epèe, blant andre fra Østerrike, Russland og andre europeiske land. Døveskoler i disse land ble etterhvert opprettet og med stor suksess.

De l Épée har æren
Vi kan idag se at det er mange likheter mellom alfabetene i disse landene. Abbé Charles-Michel de l' Épée må ha den store æren for det - se kart nedenfor.

   

 

Håndalfabetet kommer til USA

 

Etter de l`Epèes død ble Roche-Ambroise Sicard (1742-1822) bestyrer for skolen i Paris. Han fortsatte med å bruke håndsalfabetet. Et alfabet som liknet veldig på l`Epèes ble så bragt til USA av den unge amerikaneren Thomas Hopkins Gallaudet (1787-1851). Gallaudet kom til Paris i 1815 for å lære seg kunsten å undervise døve slik at han kunne ta det med seg til sitt hjemland. Med franske tegn og det modifiserte "spanske" håndalfabetet dro Gallaudet tilbake til USA i 1816 sammen med franske Laurent Clerc (1785-1869) som var en begavet døvelærer.

Døveskole i USA
Den 15. april, 1817, ble "the Hartford school for the Deaf" grunnlagt. På denne måten ble det franske manuelle alfabetet, med flere modifikasjoner, til det amerikanske håndalfabetet.

       

Håndalfabetet er en av de tidligste
amerikanske håndalfabet. Den ble publisert
for første gang i 1843.

Håndalfabetet er en av de tidligste franske håndalfabet og ble publisert i Roche-Ambroise Sicard's "Cours d'instruction d'un sourd-muet de naissance" (1800).
 


  1. Sammenlign det amerikanske håndalfabet som ble publisert i 1843 med dagens amerikanske håndalfabet?
  2. Sammenlign det amerikanske håndalfabet i 1843 med det franske som ble publisert av Sicard i 1800. Hvilke ulikheter finner du?
    Finner du likheter i disse? Hvilke?



Det norske håndalfabet "blir til"

 

Castberg besøker døveskolen i Paris

 

Peter Atke Castberg (1779-1823) var mannen som den danske regjeringen sendte til utlandet i 1803 for å studere pedagogiske og medisinske tiltak som en kunne møte døvstumheten med. Castberg besøkte blant annet Paris-instituttet, hvor han oppholdt seg vinteren 1804-05. De l' Épée var død for lenge siden, så det ble hans ettermann, Sicard, som tok seg av Castberg.

Døveskole i Danmark
Da Castberg kom hjem til Danmark, kjempet han for å få åpnet en skole for døve. I 1807 ble Det Kongelige Døvstummeinstitut i København opprettet. Castberg ble utnevnt til forstander og førstelærer. Metoden han tok utgangspunkt i var den franske. Over alt var det en sterk påvirkning fra de l' Épée og Sicard, slik at Castberg egentlig ikke hadde noe valg. Hovedtrekkene i Castberg's undervisning var lik de l' Épée's.

Castberg la stor vekt på skrift og håndalfabet som et middel til å lære elevene dansk.

   
 

Møller og første døveskole i Norge
Andreas Christian Møller (1789-1874) var både elev og lærer ved Det Kongelige Døvstummeinstitutet i København. Da Møller kom hjem til Trondheim, ble det opprettet et Døvstummeinstitut i Trondheim i 1825.

Det eksisterte ikke noe felles kommunikasjonsmiddel på den tid. Det som skjedde på den tiden må ha vært en sammensmelting av danske tegn som Andreas Christian hadde med seg fra København og lokale tegn.

I undervisningen brukte Møller det danske håndalfabetet han tok med seg fra Danmark.

   
 
    Dansk håndalfabet brukt i Norge

Håndalfabetet
Håndalfabetet til høyre er det som ble tatt med til Trondheim av Andreas Christian Møller. Det ble brukt i undervisningen bare i Trondheim frem til ca. 1890. Vi kjenner ikke til noen illustrasjon av norsk håndalfabet fra forrige århundre, så vi vet ikke hvor store forskjeller det var mellom dansk og norsk håndalfabet. Håndalfabetet ble ikke brukt i undervisningen ved de andre døveskoler i Christiania, Christianssand og Bergen i forrige århundre.

Norge gikk offisielt over til det internasjonale enhåndsalfabetet i 1963, men den norske varianten brukes fortsatt.

 


Sammenlign dagens spanske, franske, danske, amerikanske og norske håndalfabet.
Finner du likheter i disse? Hvilke?


Slik ble døveskoler opprettet i Europa
På kartet nedenfor kan man se utviklingen av tegnspråkmetoden hvor håndalfabetet var en sentral del av. Hvis man sammenligner håndalfabetene fra de landene som valgte å "adoptere" metoden de l`Epèe brukte så vil man se at de likner på hverandre.

Europa - utskrift

 

Hvorfor tror du håndalfabetet har vært en sentral del av undervisningen av døve?

Kilder:

Eriksson, Per: "Dövas Historia." SIH Läromedel, 1993.
Calixte, Arnaud: "Abbé de l' Épée og hans verk." Biografi. Døves Forlag AS 1989.
Skjølberg, Trygve: "Trondheim offentlige skole for døve 1825-1986 med hovedlinjene i døveundervisningens historie ute og hjemme." Døves Forlag AS, 1992.
Schrøder, Odd Inge: "Håndalfabetene." Forelesningsnotat UiO, 1995.
Carmel , Simon J.: "International Hand Alphabet Charts", Rockville 1982.