Webhefte 9


cancel

Døveorganisasjonens historie

Forfatter: Thorbjørn Johan Sander

Resyme og spørsmål: Randi Margrethe Høidahl
Opptak: Kjetil Rønning og Torill Ringsø
Bearbeiding, lenking, layout: Torill Ringsø

Du kan velge om du vil se Thorbjørn Johan Sander forteller på tegnspråk eller lese teksten.

Klikk på på blå tekst for å se teorien, resyme og spørsmål på tegnspråk.

Klikk på for å lese og skrive ut tilleggsstoff.

Klikk på for utskriftsversjon av ulike tekster.


Innhold:

Starten på døveorganisasjonen

De første døveforeninger i Norge

Hva var formålet?

Hørende i styret

Underavdelinger

Døveforbundet kommer

Formål og arbeidsprogram

Første landsmøte

Kristelig formål?

Vanskelige år

Nordisk samarbeid

"Merkesaker" for organisasjonen


Starten på døveorganisasjonen

Da vi fikk de første døveskolene, ble disse skolene også et naturlig samlingssted for voksne døve. De som var ferdig på skolen, ønsket å holde kontakten med sine lærere etter skoletid og samtidig treffe andre voksne døve. Døves samlingssted ble altså på døveskolen. Bestyreren på døveskolen ønsket dem velkommen også på søndag.
De hadde ikke døveforeninger den gangen, istedet kom de til døveskolen.

Den første døveforening i verden ble stiftet i Paris i 1834, men dette var ukjent i Norge. Her måtte vi vente lenge.(i tegnspråkteksten sier forfatteren "den første døveskolen" - dette er en forsnakkelse. "Døveforening" er riktig)

Erik Olsen Strangestad, som var døv og hjelpelærer på døveskolen i Oslo samlet døve der og tok initiativet til å opprette "Sygekasse for Døvstumme" i 1873. Dette var et meget viktig tiltak, fordi det ikke var noen trygdeordning den gangen. Hvis døve ble syke måtte de betale lege, medisiner og sykehusopphold av egen lomme. Mange var fattige, de hadde ikke penger å betale med og fikk store problemer under sykdom. Men døve selv opprettet egen sykekasse slik at hvis døve ble syke fikk de økonomisk støtte.

I 1876 åpnet denne sykekassen for medlemskap for døve i hele landet! Her kunne man bli medlem og be om støtte hvis man ble syk. Det var en fin ordning som døve selv satte igang.

 
Resyme
 
Oppgaver
  1. Hvor var starten på døveforeningene?
  2. Hvorfor ville døve ha et treffsted?
  3. Hvem startet det organiserte arbeidet for døv i Norge?
  4. Hjelper døve i Norge hverandre fremdeles? I så fall hvordan?
  5. Undersøk hvordan døveorganisasjonen internasjonalt jobber for å hjelpe døve.
    - tips: let under tema "bistandsarbeid".
  6. Kan du nevne andre eksempler på solidaritet i praksis som ikke har noe med døve å gjøre?
 
 

De første døveforeninger i Norge

Høsten 1878 ble landets første døveforening stiftet i Oslo. Det var spesielt de to døve studentene Havstad og Aschehoug som var aktive for å starte opp døveforening. Først hadde de basar for å samle penger til startkapital for døveforeningen. De to døve samarbeidet med Balchen, bestyrer for døveskolen, for å få dette til.
De døve syntes det var best å ha en hørende som formann, så Balchen ble valgt som første formann i Norges første døveforening.
Halvard Aschehoug
Lars Havstad
Fredrik Glad Balchen

Navnet på foreningen ble De norske Døvstummes Forening i Kristiania. Oslo het Kristiania den gangen. Meningen var at foreningen skulle dekke hele Norge.

Bare to år etter ble Bergens Døvstummeforening stiftet, også der med en hørende skolebestyrer som formann. Da måtte Osloforeningen skifte navn, de fjernet "norske". I Oslo diskuterte de navneendring frem til 1886, da bestemte de seg for å skifte navnt til "De Døves Forening i Kristiania". Nå var altså "norske" fjernet, deretter ble "døvstummes" forandret til "døves". Oslo var veldig tidlig ute med å få bort ordet "døvstum".

Trondheim kom etter i 1892 og den foreningen fikk navnet "De Døves Forening i Trondhjem", men denne foreningen ble nedlagt etter 6 år og ny ble stiftet. Den nye foreningen fikk navnet "Døvstumforeningen i Trondhjem". Det er merkelig at man i Oslo erstattet "døvstum" med "døv", mens man i Trondheim gjorde det omvendt. Flertallet der ville ha "døvstum".

 
Resyme
 

Les innlegg om begrepene "Døv" og "Døvstum" i Tegn og Tale og De Døves blad.

 
Oppgaver
  1. Hvem startet Norges første døveforening?
  2. Hva var navnet på den første døveforeningen?
  3. Hvor lang tid tok det før andre døveforeninger kom etter?
  4. De som startet den første døveforeningen, hvorfor tror du det var akkurat dem som satt igang et slikt tiltak?
  5. Diskuter forholdet mellom døveforeningen og døveskolen før og nå.
  6. Hvorfor tror du at døveforeningen i Trondheim ville hete "døvstumforening"?
  7. Diskuter navneendring på døveforeninger og døveforbundet idag?
 

 

Hva var formålet?

I formålsparagrafen for døveforeningen i Oslo sto det at foreningen skulle arbeide for døves åndelige og økonomiske framgang. Som eksempel på det med åndelig fremgang er at medlemmene skulle bli oppmuntret til å lese og det skulle holdes "belærende foredrag". Foreningen skulle også hjelpe døve med å få arbeid og gi dem råd og hjelp "under livets forskjellige forhold". Dette var et klart formål for døveforeningen i begynnelsen.

De andre døveforeningene fikk omtrent samme formålsparagraf. Det var viktig med åndelig oppvåkning og økonomisk støtte, råd og hjelp. Noen av foreningene begynte tidlig å ordne med bibliotek i døveforeningen for å oppfordre døve til å lese. De abonnerte også på forskjellige aviser og blader.

I Oslo ble det tidlig ordnet med fast lokale for døveforeningen. I Bergen fikk døveforeningen gratis lokale på døveskolen, til denne ble nedlagt. Da måtte foreningen lete etter et lokale de kunne leie. Senere ordnet også andre foreninger det slik at de fikk fast lokale. Noen kjøpte også hus, som ble til "Døves hus".

 
Resyme
 
Formål med stiftelsen av Norske Døves Landsforbund
 

Oppgave

  1. Hva var formålet med opprettelsen av døveforeningene i Oslo og andre steder?
  2. Hvordan jobbet døveforeningene for å oppnå målene sine?
  3. Se på vedtektene fra stiftelsen av NDLF. Skiller de seg mye fra det som er Norges Døveforbunds mål idag?
 
 

Hørende i styret

De døve selv hadde lite erfaring med organisasjonsarbeid, derfor syntes de det var viktig å ha hørende med i styret. Døveforeningene tok med i loven at det skulle være hørende i døveforeningens styre. I Bergen sto det for eksempel i loven at styret skulle bestå av 3 hørende og 3 døve. Samtidig sto det at formannen hadde dobbeltstemme. Når formannen var hørende og det var avstemning, så hadde altså de hørende flertall og døve nådde ikke frem. Sånn var det den gangen.

Det tok lang tid før dette ble forandret slik at de døve fikk bestemme i egen forening.
De døve syntes at det var mest trygt å ha hørende med, men det fungerte ikke så bra. Formennene jobbet mye på egen hånd og de døve ble dårlig orientert. De hørende kunne ikke tegnspråk, derfor måtte de døve munnavlese de hørende, noe som var veldig vanskelig. De døve som snakket best måtte hjelpe og være stemmetolk for de andre døve - en veldig tungvint arbeidsmåte.

 
Resyme
 
Oppgaver
  1. Hvorfor ville døve ha hørende inn i styret?
  2. Hvordan fungerte samarbeidet mellom døve og hørende styremedlemmer?
  3. Diskuter status. Synes du det er forskjell på døve og hørende?
  4. Diskuter med dine medelever om noen av dere har opplevd å bli undertrykket. Hvis noen har opplevd det, så diskuter hvordan det opplevdes.
  5. Kjenner dere til folkegrupper som har vært undertrykket? Har noe av det som skjedde med dem også skjedd med døve, i Norge eller i andre land?
  1. Rollespill: Lag et rollespill der dere spiller et styremøte slik det var i døveforeningene i gamle dager. Samarbeid gjerne med hørende elever (eller døve hvis dere er hørende selv). Begge gruppene skal prøve begge roller (tips til de hørende: bruk sov-i-ro i ørene).

    Diskuter etterpå hvordan det føltes å inneha de ulike rollene.

 

Tips: her kan dere prøve en dramateknikk som heter "Forum teater" - det står det om i ressursheftet til læreren.

 
 

Underavdelinger

Så tidlig som i 1885 fikk Oslo stiftet en Kvinneforening under døveforeningen. Denne foreningens hovedoppgave var å skaffe penger til døveforeningen.
I 1892 ble tilsvarende forening stiftet i Bergen, den het "De Døves Syforening". De hadde samme formål. Damene kom sammen for å strikke, sy og brodere slik at de kunne holde basar og tjene penger til støtte for døveforeningen. Disse kvinneforeningene var også viktig på en annen måte. Når kvinnene kom sammen diskuterte de mange problemer. De både strikket og diskuterte, noe som var meget viktig.

Så kom idretten. "De Døves Skiklub" ble stiftet i Oslo i 1892. På samme tid ble det organisert turn- og gymnastikk for menn i døveforeningen i Bergen, frem til De Døves Idrætsklub i Bergen ble stiftet i 1905. Døve drev altså med ulike idrettsaktiviteter.

Etter hvert kom det mange andre underavdelinger som ungdomslag, sjakklubb, bridgeklubb, kulturutvalg og så videre.

Etterhvert skaffet døveforeningene seg feriehjem og idrettslagene skaffet seg hytter.

 
Resyme
 
Oppgave
  1. Hvilken døveforening var den første som opprettet underavdeling?
  2. Hva gjorde den første undergruppen?
  3. Diskuter eller finn ut hvilke underavdelinger som er i døveforeningene idag. Er det som før, eller er det store endringer?
  4. Savner du en underavdeling som oppfyller dine ønsker? Hva ønsker du deg, i så tilfelle?
 

Tips! : Hvis din nærmeste døveforening har døvehytte, hvorfor ikke dra på tur dit?

 
 

Døveforbundet kommer!

Etterhvert som det ble flere døve-foreninger, følte mange behov for en organisasjon på toppen. I 1918 var det Johannes Berge, formann i døveforeningen i Trondheim, som innkalte andre døveforeninger til møte i Trondheim. Møtet fant sted 18. mai 1918 i Rødbygget. Det kom representanter fra 6 døveforeninger til Trondheim. De diskuterte saken og ble enige om å stifte Norske Døves Landsforbund. De 6 foreningene som var med på stiftelsen var: Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Tromsø og Harstad. Alle foreningene fikk en representant inn i styret for Norske Døves Landsforbund. Johannes Berge fra Trondheim ble forbundsformann. Styret i forbundet besto av 3 døve og 3 hørende og formannen var hørende.

 


Logo for Norske Døves Landsforbund i to versjoner
 

Sittende fra venstre: Kobberstikker Ragnar Ziener fra Oslo, døv, valgt til nestformann. Inga Dahl, Tromsø, hørende, styremedlem. Døvelærer Johannes Berge, Trondheim, hørende, forbundets første formann. Stående fra venstre: Skreddermester Anders Rendedal, Bergen, døv, valgt til sekretær.
Skomakermester Samson Hauge, Stavanger, døv, valgt til kasserer. Hotelleier Martin Sivertsen, hørende, styremedlem.

     
 
  ”Det var den 18de mai 1918. Til døveskolens gamle ærværdige bygning paa det historisk saa velkjendte sted Kalveskindet i Trondhjem, stevnet sendebud fra forskjellige dele av landet. Det var langveisfarende folk. Fra Oslo i Viken, fra St. Svithuns by, Stavanger i Ryfylke, fra den gamle kongestad Bjørgvin der vesterpaa, fra Haalogalands gamle historiske sted Trondenes, ja helt fra Trums der langt mot nord mot Bjarmelands funklende midnatssol møtte sændemænd. Hva var det som samlet disse gjeve i St. Olafs gamle by? Jo, her hvor saa ofte i gammel tid nordmænd møtte til raadslagning – her skulde ogsaa nu en stor tanke, en samlende idè finde sin virkeliggjørelse. Her skulde stiftes et landsforbund for døve for det hele land.”

Johannes Berge, første formann i
Norske Døves Landsforbund

 

Fra Johannes Berges egen beretning om stiftelsen av Norske Døves Landsforbund

   

 

Resyme
 
Oppgaver
  1. Hvem tok initiativ til å stifte Norske Døves Landsforbund?
  2. Hvem var det som var med på stiftelsesmøtet?
  3. Hvordan var styresammensetningen?
  4. Undersøk hvordan styresammensetningen i Norges Døveforbund er idag. Hvor mange kvinner og hvor mange menn?
 
 

Formål og arbeidsprogram

Stiftelsesmøtet vedtok et arbeidsprogram de skulle jobbe med en tid fremover. Det inneholdt tre viktige punkter, som ble §1.

1) Arbeide for å fremme og vedlikeholde medlemmenes kristelige og kirkelige interesser for å utvikle og styrke det religiøse liv blant døve.
2) Arbeide for å bedre døves økonomi.
3) Vekke og utvikle døves interesse for sosiale og kulturelle spørsmål gjennom opplysningsarbeid.

Den saken som forbundet tok opp først, med stor kraft, var kravet om å få egne døveprester i Trondheim og Bergen.

En høyt prioritert oppgave var også å få eget blad.

 
Resyme
 
Oppgaver
  1. Hvilke formål hadde NDL ved stiftelsen?
  2. Hvilke formål og arbeidsprogram har Norges Døveforbund idag? Kan du trekke noen paralleller til formålene i 1918?
  3. Diskuter om døveorganisasjonen i Norge har oppnådd de mål de satte seg den gangen. Hvis ikke - hva gjenstår?
 
 

Første landsmøte

 

Representantene ved Norges Døveforbunds første landsmøtet etter stiftelsesmøtet, holdt i Bergen i Juli 1920.

Foran fra venstre: Per Anderson, Oslo, Ole Johsen, Kristiansand S, Inga Dahl (Sparboe), Tromsø, Johannes Bergen, Trondheim (formann), Anders Rendedal, Bergen, Samson Hauge, Stavanger.

Stående fra venstre: Lunde Johansen, Trondheim, Albert Svendsen, Trondheim, Alfred Sandal, Bergen, Katty Skollerud, Oslo, Jakob Hovland, Bergen, Herman A. Jansen, Oslo og Ragnar Ziener, Oslo.

Bilde fra "Døveorganisasjonen i kamp gjennom 175 år" Th. J. Sander
 

To år etter, på sommeren 1920 ble det første landsmøtet avholdt i Norske Døves Landsforbund. Det var representanter fra 7 døveforeninger tilstede. Til dette landsmøtet var det trykt et prøvenummer av forbundets eget blad. Delegatene skulle diskutere om dette var veien å gå. Det ble hilst velkommen med stor begeistring og de vedtok at et slikt blad skulle utgis fast.

På den tiden var det bare ett blad for døve og det var det døvepresten som ga ut. De døve hadde ikke noe eierforhold til det bladet. Dette nye bladet var døveorganisasjonens eget blad. Forbundsformann Berge var redaktør for bladet, han var altså både forbundsformann og redaktør for eget blad og hadde dermed stor makt.

Det ble diskutert hva det nye bladet skulle hete og det ble vedtatt at det skulle hete "Tegn og Tale". Merkelig navn på et blad, men døves vanlige måte å snakke på var med tegn og tale, dermed ble bladet hetende nettopp det.

Bladet ser ut som en avis, men var bare på fire sider.

I dette bladet begynte snart en kraftig debatt om tegnspråk og om man skulle si "døv" eller "døvstum". Det ble også framsatt krav om en bedre skole i bladet. Bladet skulle være et slags "talerør" for døveorganisasjonen.

 
Eksempel på en utgave av Tegn og Tale

 

Dette første landsmøtet i 1920 vedtok at man skulle gi ut et blad. En annen viktig sak var at døve skulle ha samme rett som hørende til offentlige stipendier for å studere.
På den tiden lyste staten ut stipend til studier og annet, men døve fikk alltid avslag på sine søknader. Landsmøtet krevde derfor lik behandling av døve og hørende.
Landsmøtet vedtok også at døveforeningene skulle arbeide for et vakkert tegnspråk med like tegn for hele landet. Det ble også fremsatt krav om opprettelse av 2-årig fortsettelsesskole for døve i praktiske fag. Altså ville man ha en yrkesskole for døve, både for gutter og jenter.

Dette var kravene som ble stilt i 1920.

På landsmøtet kom det et forslag om å kreve tegnspråk i døveskolene, men etter diskusjon ble forslaget forkastet. Man mente det var litt for tidlig og at man burde ta det opp igjen senere. Døve var litt pysete den gangen.

 
Resyme
 
Oppgaver
  1. Hvilke vedtak ble gjort på det første landsmøtet?
  2. Hvilken debatt ble ført i "Tegn og Tale" etter det første landsmøtet?
  3. Undersøk hvilke saker som ble tatt opp på det siste landsmøtet for Norges Døveforbund. Ser du fellestrekk med noen av sakene fra 1920?
  4. Hvor langt har døveforbundet kommet i sakene som ble tatt opp i 1920?
 
 

Kristelig formål?

På den tiden hadde nesten alle døveforeninger kristelig formål. Døvepresten reiste over hele landet, og stiftet nye døveforeninger mange steder. Siden presten sto bak stiftelsen av disse foreningene forlangte han at de skulle være kristelige. Resultatet ble at mange av disse foreningene fikk kristelig i navnet. Også en stor forening som Stavanger var "kristelig", med navnet "Stavanger by og amts Kristelige Forening for døve". De døve kristelige foreningene var under stor innflytelse av døvepresten.

Ved stiftelsen fikk også Norske Døves Landsforbund kristelig formålsparagraf.
På landsmøtet i 1930 kom det forslag om at man skulle fjerne det med "kristelig". Man mente at det var nok med døvekirken. Døveforeningen behøvde ikke være kristelig. De ville fjerne "kristelig" fra forbundsloven. Forslaget ble forkastet og formålsparagrafen forble kristelig. Først 54 år senere ble det endelig vedtatt at "kristelig" skulle ut av forbundets lov. Men landsmøtet understreket at Norske Døves Landsforbund fremdeles skulle holde et våkent øye med at døve skulle få et godt kirketilbud.

 
Resyme
 
Oppgaver
  1. Hvorfor fikk de fleste døveforeningene kristelig formålsparagraf?
  2. Hvor lang tid gikk det fra forslag om å fjerne den kristelige formålsparagrafen til vedtak?
  3. Hvem er ansvarlig for døveforeningene idag?
 
 

Vanskelige år

Døveforbundet hadde en meget dynamisk og engasjert formann i Johannes Berge. Han satt som forbundsformann og redaktør i mange år. Han var meget ivrig. Forbundet hadde så lite penger at det ikke kunne holdes styremøter. Formannen jobbet derfor mye alene og brevvekslet med styremedlemmene, men i realiteten var det han som gjorde alt. Styremedlemmene ga ham lov til å gjøre det han ville. Det var ikke akkurat demokratisk, men det fungerte bra likevel.

Johannes Berge fikk etter en stund jobb som bestyrer på døveskolen i Holmestrand, så han flyttet fra Trondheim. Arbeidsforholdene ble vanskelige for ham og han trakk seg først som redaktør. På landsmøtet i 1933 trakk han seg som formann.

Det måtte velges ny formann. Helmer Moe, Trondheim ble valgt, som første døve forbundsformann. Han overtok på et vanskelig tidspunkt, i det vi kaller "de harde 30-åra". Da var det veldig stor arbeidsledighet i Norge. Så kom krigen og tyskerne okkuperte Norge. Alt forenings- og forbundsarbeid ble nesten umulig. Helmer Moe kunne derfor ikke gjøre mye som formann. Arbeidet i døveforbundet og i foreningene lå nesten helt nede til etter krigen i 1945. Da kunne arbeidet tas opp igjen.

Døveorganisasjonen jobbet likevel med kravet om yrkesskole for døve og i 1942 fikk vi yrkesskolen for døve i Bergen. Døve i Norge jublet og følte at de hadde vunnet en stor seier. Det var en viktig dag når man hadde oppnådd å få en yrkesskole for døve.

 
Resyme
 
Oppgaver
  1. Hvorfor gikk Johannes Berge av som forbundsleder?
  2. Hva var spesielt med Helmer Moe?
  3. Vet du hva Helmer Moe jobbet med?
  4. Hvordan mener du en interesseorganisasjon bør drives? Hva vil være demokratisk riktig?
  5. Regn ut hvor mange år Norske Døves Landsforbund arbeidet for å opprette en egen yrkesskole for døve etter at det ble vedtatt at en slik skole skulle opprettes.
 
 

Nordisk samarbeid

 

 

 

 

 

 

 

 

Deltakerne på den 3. nordiske døvekongress i juli 1924 i Trondheim

 
 

Det begynte i 1907 med nordisk døvekongress i København. Flere fra Norge var med. Fra den tiden har det vært holdt regelmessige nordiske kongresser, som etterhvert ble kalt kulturfestival (samme kongress m nytt navn, eller to forskjellige?). Døve i norden har strømmet til disse arrangementene.

Samarbeidet ble først formalisert gjennom Døves Nordiske samarbeidskomitè, som senere fikk navnet Døves Nordiske råd. Der har det vært holdt regelmessige møter der man har diskutert, utvekslet erfaring fra hverandres arbeid og har lært av hverandre. Disse møtene ble videreutviklet til å være nordiske seminarer. Før arrangerte de mange seminarer hvert år. Det var nordisk tegnspråkseminar, nordisk kulturseminar, nordisk tolkeseminar, foreningsseminar, ungdomsleir, barneleir, pensjonisttreff osv. Det nordiske samarbeide mellom døve har vært mangfoldig.

En av de første oppgavene var et tegnspråksamarbeid som ble vedtatt på kongressen i 1907. De døve hadde problemer med å forstå hverandre. Tegnspråkene i norden var meget forskjellige. Det ble bestemt at man skulle arbeide for en tilnærming av tegnspråkene. Det ble opprettet en nordisk tegnspråkkomité, som møttes og vedtok felles nordiske tegn. Mange ord ble vedtatt som skulle være like i de nordiske landene. Tegnspråkseminarene fortsatte på samme måte med å vedta nordiske tegn.

Først var det altså mye samarbeid om tegnspråk, senere kom tolkesaken. Det ble holdt mange seminarer og konferanser i norden, der man diskuterte utdanningen av tolker, hvordan tolketjenesten skulle være, lønn til tolker og mye annet.

 
Resyme
 
Oppgaver
  1. Når ble det første nordiske treff arrangert, og hvor?
  2. Hva ønsket døve i de nordiske landene å samarbeide om?
  3. Lag en liste over alt nordiske døve har samarbeidet om og hva de samarbeider om idag.
  4. Hvordan gikk det med arbeidet om et felles nordisk tegnspråk? I denne sammenhengen kan det være interessant på undersøke filosofien bak Esperanto og sammenligne med filosofien bak et felles nordisk tegnspråk.
  5. Hva mener du om å ha et felles nordisk tegnspråk? Er det nødvendig?
  6. Se på foredraget "En global døvelandsby. En verden - delt og forent " av Hilde Haualand, Ressursvideo 8. Hva sier hun om betydningen av det nordiske samarbeidet?
  7. Undersøk hvilke arrangementer som finner sted på nordisk nivå nå. Er det noe av det du kan delta på? Les på Døves Nordiske Råd sine hjemmesider:

    http://www.deaf.is/nordisk/

 
 

"Merkesaker" for organisasjonen

Det har vært noen store merkesaker i døveorganisasjonen. Mange forskjellige saker er jobbet med gjennom årene. Vi må huske på at hovedformålet for døveorganisasjonen er å ivareta medlemmenes interesser. Norges Døveforbund, er døves interesseorganisasjon. Forbundet skiftet navn i 1977, fra Norske Døves Landsforbund til Norges Døveforbund.

Som før nevnt, var første sak vi måtte kjempe for, å kreve bedre kirkelig betjening for døve. Oslo døveforening kjempet for å få den første presten for døve i Norge, noe de fikk gjennomført. Den samme foreningen fikk også opprettet egen døvekirken. Senere kom også andre døveforeninger og presset på for å få prester. I 1918 overtok Norges Døveforbund og de kjempet videre for å få flere døveprester i Norge.

Krav om bedre skoletilbud, barnehager, yrkesskoler, videregående skoler, tegnspråk i undervisningen, bedre utdanning og lønnsforhold for lærerne, tolking i høyskoler osv. Norges Døveforbund har kjempet for å få gjennom alle disse sakene. De har gått som en rød tråd gjennom hele døveorganisasjonens historie.

Vår organisasjon har presset og presset på myndighetene, og vi har vunnet frem med mye.

 
Fra demonstrasjonen "La døveskolen leve" utenfor Stortinget 2. november 1990

Forsikringsselskapene er gjennom mange år blitt presset til å gi døve samme forsikringsbetingelser som hørende. Dette var meget vanskelig, for i begynnelsen var det umulig for døve å få ulykkesforsikring og det var vanskelig å få livsforsikring. Norges Døveforbund har måttet kjempe og kjempe for at døve skulle være likestilt med hørende.

Norges Døveforbund har på samme måte og gjennom mange år arbeidet for at døve skulle få førerkort for bil/motorsykkel på like fot med hørende. I begynnelsen var det forbudt, man måtte ha normal hørsel for å få kjøre bil og motorsykkel, da ble det umulig for døve å få førerkort. Det er ikke noe problem for døve å får førerkort for bil og motorsykkel idag. Forbundet har kjempet og kjempet for å forandre disse reglene og døve er idag likestilt med hørende, nesten. Hvis det ikke hadde vært for døveorganisasjonen kan vi bare gjette hvordan det hadde vært. Det er viktig at vi har en organiasjon.

Kampen for teksting av TV-programmer har vært oppe år etter år og det blir bedre smått om senn. Vi krever og krever og presser på og oppnår noen resultater, det blir bedre, men fremdeles er vi ikke helt fornøyd.

Så til kravet om tekniske hjelpemidler. Rundt 1950-60 hadde vi ingenting, hverken vekkerklokke, blinklys på ringeapparatet, teksttelefon eller noe annet. Det skapte mange problemer for døve. Norges Døveforbund har derfor kjempet og kjempet, og det har blitt bedre. Idag har vi mange hjelpemidler og trygden betaler. Det er viktig for å være likestilt med hørende.

Utbyggingen av tolketjenesten er det døveorganisasjonen som står bak. Krav om utdanning av tolker, tolkehjelp i ulike situasjoner så som i familien, på sykehus i utdanning og så videre - alt dette har forbundet kjempet for og forholdene er blitt bedre.

Vi har oppnådd mange fine resultater gjennom vår organisasjon, men det er fremdeles viktig å ha en slik organisasjon og døve må være bevisst om og støtte opp om organisasjonen fremover også. Hvis vi ikke gjør det vil det stadig vekk oppstå nye problemer. Uten en organisasjon er vi hjelpeløse.

Det er viktig at vi fortsatt har en organisasjon som til enhver tid som passer på at våre interesser blir ivaretatt i samfunnet.

 
Resyme
 
Oppgaver
  1. Hvilke merkesaker har døveforbundet i Norge jobbet med?
  2. Hvilke saker har de fått gjennomslag for?
  3. Hvorfor er det viktig å fortsatt ha en døveorganisasjon?
  4. Norske Døves Landsforbund har skiftet navn til Norges Døveforbund. Nå diskuteres det om man etterhvert bør skifte til å hete noe i retning "Norges Tegnspråkforbund". Hvorfor har vi fått en slik debatt? Debatter dette i klassen, lag gjerne et rollespill der ulike grupper representerer ulike syn.
  5. Hva mener du om døveorganisasjonens rolle i dag i forhold til før? Denne problemstillingen kan du jobbe med i dybden, gjerne i et prosjekt.

    Stikkord: majoritet/minoritet, språkpolitikk, menneskerettigheter, lingvistiske rettigheter.

 


 

Ressurser

Ressurs CD VGS : "Organisasjonsliv"

Ressurs CD VGS: "Foredrag"

VGS Ressursvideo 2

VGS Ressursvideo 8

VGS Ressursvideo 10

 

Litteratur:

Sander, Thorbjørn Johan: ”Med landets døve gjennom hundre år, 1880- 1980” , 2 bind. Bergen Døveforening, 1980.

Sander, Thorbjørn Johan: ”Trondheim Døveforening gjennom hundre år.” Trondheim Døveforening, 1998.

Sander, Thorbjørn Johan: ”Døveforeningen i Stavanger gjennom hundre år”. Stavanger Døveforening, 2000.

Sander, Thorbjørn Johan: “Døveorganisasjonen i kamp gjennom 75 år. Norges Døveforbund 1918- 1993.” Døves Forlag, 1993.

Schrøder, Odd-Inge: ”Døveforeningen 1878- 1978.” Aschehoug/Oslo Døveforening, 1978.

Artikler fra Tegn og Tale, Døves Jul og De Døves Blad har vi funnet på Deafnet sine hjemmesider. Materialet er lagt ut av Rune Anda: www.andata.no

 
 
Bilder og illustrasjoner:
Bilder og illustrasjoner har vi fått av Thorbjørn Johan Sander, noe er også skannet fra hans bok: "Døveorganisasjonen i kamp gjennom 75 år ".